I motsetning til lovene som gjelder for hele arbeidslivet, er disse avtalenes bestemmelser begrenset til å gjelde innenfor et definert tariffområde, og kun for de ansatte som tilhører en organisasjon som er part i den aktuelle hovedavtalen.

Hovedavtalene inneholder i hovedsak de samme temaene, men kan være ulike i oppbygning. Det finnes imidlertid også konkrete innbyrdes forskjeller.

Hovedavtalene har som intensjon å bidra til å skape et best mulig samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte.

Denne møteplassen skal gi de ansatte innflytelse, slik at de kan bidra til at den aktuelle virksomhet oppfyller sine eksterne forpliktelser og når sine mål, uten at dette går ut over arbeidsplasser og -miljø.

Dette innebærer at de tillitsvalgte, med hjemmel i hovedavtalene, skal ha en direkte linje til ledelsen.

En tariffavtale regulerer forholdet mellom partene. Ved å inngå tariffavtaler har arbeidsgiver sikret seg forutsigbarhet med hensyn til lønnsutgifter og stabil drift.

De ansatte har på sin side gitt slipp på retten til å streike når som helst, i bytte mot forutsigbarhet med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår, samt rettighetene knyttet til organiseringen av tillitsvalgte.

Det har vært formålstjenlig for begge parter å finne fram til andre måter å løse uenighet på enn gjennom arbeidskonflikt, og de tillitsvalgte spiller en viktig rolle i denne modellen for konfliktløsning.

Avtaleperioden for en tariffavtale varer fra det tidspunkt avtalen trer i kraft til det tidspunkt den er oppsagt i samsvar med lovverket (Arbeidstvistloven, Tjenestetvistloven) og bestemmelsene i de aktuelle avtalene. Arbeidstakerne som er omfattet av tariffavtale, kan ikke gå til arbeidsnedleggelse i avtaleperioden (fredsplikt). Dette har gitt opphav
til begrepet ”ulovlig streik”, som er en tariffstridig arbeidsnedleggelse. Som tillitsvalgt kan du ikke delta i eller oppfordre til tariffstridige konflikter.