4. Lover, avtaler og forskrifter

4.1 Arbeidsrett

«Arbeidsretten omfatter den rettslige regulering av arbeidsforhold i videste forstand. De regler som knytter seg til arbeidsavtaler, tariffavtaler, arbeidervern, arbeidsmiljø og  arbeidstilsyn, arbeidstakernes medbestemmelsesrett, arbeidsformidling, og metodene for konfliktløsning, arbeidskamp, forhandling og løsning av rettstvister, er sentrale temaer i arbeidsretten, Sentralt står også regulering av tvister som oppstår i arbeidsforhold.

Når begrepet arbeidsforhold skal defineres, må utgangspunktet tas i den betydning dette uttrykk som regel har i rettslig sammenheng.» (Jakhelln).

Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon for alle arbeidstakere.

Loven beskriver arbeidsgiverens og arbeidstakerens rettigheter, plikter og ansvar. Loven gir blant annet bestemmelser knyttet til sikkerhet, arbeidstid, permisjoner, ansettelser og oppsigelser. Arbeidsgiver har ansvar for at loven etterleves, men det stilles på en rekke felter også krav til arbeidstakerne.

Statsansattloven (Lov om statens ansatte mv.) med forskrifter gjelder for ansatte i staten. Den supplerer noen av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Loven har andre regler om stillingsvern enn arbeidsmiljøloven. Loven inneholder bestemmelser om kunngjøring av stillinger, tilsettingsprosedyre, regler for ordensstraff og avskjed. Her finner man også regler om fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet.

Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle områder i samfunnet. Loven gjelder kun handlinger og ikke ytringer. Lovens formål er å fremme likestilling og hindre  diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering,
kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. I loven er det presisert at det med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. offentlige myndigheter, arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner har en plikt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

Likestillings- og diskrimineringsloven har i kap. 5 egne regler som gjelder i arbeidsforhold mv. Det er presisert at forbudet gjelder alle sider av et arbeidsforhold også ved tilsetting og etter opphør av arbeidsforholdet. det er blant annet inntatt en egen bestemmelse om hvilke opplysninger arbeidsgiver ikke har anledning til å innhente i forbindelse med
ansettelsesprosesser.

Arbeidstvistloven regulerer blant annet forholdet mellom partene i privat og kommunal sektor. Den regulerer også hvordan konflikter kan løses og har bestemmelser om mekling og vilkår for streik, samt konsekvenser av brudd på tariffavtalen.

Tjenestetvistloven gjelder for partene i staten og er parallellen til arbeidstvistloven, og regulerer de samme temaene. Bestemmelsene i disse lovene regulerer forholdet mellom
arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgivere/arbeidsgiverorganisasjoner, særlig når det gjelder konfliktsituasjoner.