Tarifforhandlinger omfatter både lønnsdannelsen og rettigheter for medlemmene. Forhandlinger skjer både på sentralt og lokalt nivå.

Akademikerforbundet deltar i de sentrale lønnsforhandlingene gjennom deltakelse i Unios forhandlingsutvalg for de ulike tariffområdene. Det er primært de lokale tillitsvalgte som står for de lokale forhandlingene. Forbundets åtte regioner koordinerer og gjennomfører forhandlinger der det er meldt om behov for bistand. Medlemmene holdes løpende orientert om viktige datoer, frister og resultater.

Hovedtariffavtalen/overenskomsten blir ofte inngått for to år. Når denne reforhandles kalles dette for hovedoppgjør og perioden i mellom kalles et mellomoppgjør. Ved hovedoppgjøret forhandles hele avtalen og økonomi, mens i mellomoppgjøret er det som oftest kun økonomi som forhandles.

De sentrale partene avtaler hvordan den økonomiske rammen man har blitt enige om skal innrettes. Dette kan f.eks. være generelt tillegg, økning av garanti-/minstelønn, justeringer av enkelte grupper og avsetning til lokale forhandlinger. Partene kan i sentrale oppgjør også avtale at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger. Dette skjer gjerne dersom den prosentvise veksten er så lav at partene ikke vil avsette midler til å gjennomføre lokale forhandlinger.

Hvordan lønndannelsen og de sosiale bestemmelsene forhandles varierer fra avhengig av hvilket tariffområde det er snakk om, det er viktig at du som tillitsvalgt setter deg inn i forhandlingsmekanismen for ditt respektive tariffområde.

Lokale forhandlinger tar normalt utgangspunkt i bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Samtidig skal det ved lønnsfastsettelsen tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. I de lokale forhandlingene for ansatte i stat og kommune vil man ikke kunne streike eller bli utsatt for lockout dersom man går til brudd. Det framgår av tariffavtalene at ulike nemndløsninger da i hovedsak skal avgjøre tvisten.

Tariffavtalene har ulik oppbygging. I offentlig sektor inneholder tariffavtalene bestemmelser som åpner for å gjennomføre forhandlinger utenom den ovennevnte årlige  lønnsreguleringen. Ved for eksempel vesentlig endring av stillingens arbeidsområde eller skifte av stilling, kan det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på endret eller ny stilling. Det kan også gjennomføres særskilte forhandlinger der det er spesielle behov for å beholde og rekruttere ansatte, og om det er foretatt betydelige organisatoriske
og/eller bemanningsmessige endringer. Som ny i tillitsvalgtvervet anbefaler vi at du undersøker i tariffavtalen som gjelder for din arbeidsplass for hvilke grunnlag som gir forhandlingsmulighet

Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag kan skje ved at Akademikerforbundets tillitsvalgte ser at det er grunnlag for dette. Samtidig kan også det enkelte medlem vurdere om bestemmelsene i tariffavtalen gir rom for å kreve lokale forhandlinger.

Etter hovedtariffavtalen punkt 2.5.5 nr. 3 i staten skal arbeidsgiver inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer. Tillitsvalgte skal orienteres årlig om bruken av bestemmelsen.

De ulike tariffavtalene er tilgjengelige på Akademikerforbundets hjemmeside.

Frontfaget: LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk Industri) er først ut i forhandlingene (konkurranseutsatt industri). Disse forhandlingene går under betegnelsen frontfaget fordi at resultat/ramme blir retningsgivende for forhandlingene i de
øvrige tariffområder.

Lokal lønnspolitikk: Partene lokalt skal finne enighet om hvordan lønnssystemet skal brukes i den enkelte virksomhet. Den lokale lønnspolitikken revideres regelmessig. Arbeidet med lokal lønnspolitikk er det viktig at tillitsvalgt deltar i.

Lønnssamtalen: Lønnssamtalen er en samtale om karriere og lønnsutvikling med leder. Målet med lønnssamtalen er at man skal få tilbakemelding om sammenhengen mellom arbeidsinnsats og lønn. Man skal få vite hvordan man selv kan bidra til å påvirke egen lønnsutvikling.

Overheng: Overhenget er forskjellen mellom lønnen ved utgangen året (månedslønn i desember) og gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Overhenget til neste år blir større jo senere i året virkningstidspunktet settes.

Glidning: Den lønnsvekst som følger av tillegg som gis utover de tillegg/potter som forhandles frem av sentrale parter; for eksempel ansiennitetsopprykk, nytilsetting i høyere lønnet stilling, andre lokale tillegg gitt uten avtalt pott.

Forhandlingsprosess: Lokale forhandlinger er et samarbeid mellom tillitsvalgte og medlemmene. Tillitsvalgt sender ut frister for innsending av lønnskrav til samtlige medlemmer. Det bør fremgå mulige føringer for oppgjøret som er
avklart i lønnspolitisk drøftingsmøte. Tillitsvalgte/forhandlingsansvarlig tar kontakt med sekretariat/region for veiledning ved behov.

Retningslinjene for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger finner man i de forskjellige tariffavtalene. Partene lokalt kan også bli enige om hvordan de lokale forhandlingene skal gjennomføres.

Forbedrende møte/drøftingsmøte blir holdt før man starter opp de lokale lønnsforhandlingene. I dette møtet tar partene blant annet opp: forhandlingsgrunnlaget, forhandlingsløpet med frister, hvilke statistikker og hvilke lønnsopplysninger
arbeidsgiver skal legge fram i forbindelse med forhandlingene og eventuelle kriterier/føringer. Tillitsvalgt bør delta på dette møtet.

Den tillitsvalgte eller oppnevnt forhandler vil normalt motta individuelle krav fra medlemmene på arbeidsplassen til fristen man har satt. Et godt begrunnet lønnskrav, gir den lokale forhandler det beste utgangspunkt for å forhandle med arbeidsgiver. Den enkelte ansatte må gjøre et grundig arbeid ved utarbeidelse av lønnskravet.

Som tillitsvalgt skal du vurdere kravet nøye – snakk med medlemmet før du går i forhandlinger. Tillitsvalgt må i mange tilfeller også prioritere kravene.

Forhandlingsdynamikk og forhandlingsteknikk gjennomgår vi på våre forhandslingskurs.

Protokolltilførsel: Du har rett til å be om protokolltilførsel. Dette kan enten være ensidig eller fra begge parter.

Brudd: Ved uenighet i forbindelse med ordinære lokale forhandlinger kan man gå til brudd. Det er forskjellige ankeinstanser i de forskjellige tariffområdene. I staten behandles en anke i statens lønnsutvalg, eventuelt først på virksomhetsnivået. I kommunal sektor kan partene i forbindelse med ordinære lokale forhandlinger etter kapittel 4 bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter/sentralt ankeutvalg. Ved årlige lønnsforhandlinger etter kapittel 3 og 5 kan man anke til lokal nemnd eller inngå avtale om pendelvoldgift.

Ved forhandlinger på særskilte grunnlag kan man i flere tilfeller gå til brudd, men ikke alltid. Et unntak fra dette som ofte går igjen i tariffavtalene er krav som er fremmet på grunnlag av å rekruttere og beholde arbeidstakere. Som tillitsvalgt bør man derfor undersøke om det foreligger ankemulighet for kravet.

NB! Ikke gå til brudd i en lønnsforhandling uten først å ha konsultert sekretariat i Akademikerforbundet.