Grunnbeløpet (G) er et beløp som brukes til å beregne både om man har rett på visse ytelser og hvor store ytelser man vil ha rett på. Beløpet justeres av Stortinget hvert år med virkning fra 1. mai. G brukes for øvrig som en beregningsfaktor også i andre sammenhenger, for eksempel i forsikringsbransjen. Oppdatert grunnbeløp finner du her.

Etter gjeldende bestemmelser har arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid rett til full lønnunder sykdom i 52 uker, begrenset oppad til 6G.

Når arbeidstakeren etter en sykemeldingsperiode på 52 uker har vært helt arbeidsfør i minst 26 uker, har vedkommende på ny rett til sykelønn i inntil 52 nye uker. Lønn under sykdom er fast lønn, samt eventuelle lønnsmessige tillegg etter oppsatt arbeidsplan. Folketrygdlovens sykepenger er begrenset oppad til 6G, mens tariffavtalene kan ha bestemmelser om lønn under sykdom som ikke har noen slik øvre begrensning. Tariffavtalene i offentlig sektor sikrer full lønn under sykdom i 52 uker.

Egenmelding betyr at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiver om at han/hun ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Etter folketrygdloven har arbeidstakere rett til å benytte egenmelding opptil til tre kalenderdager om gangen, og arbeidsgiveren kan kreve at arbeidstakeren skriftlig bekrefter en muntlig egenmelding etter at han eller hun har
gjenopptatt arbeidet. Arbeidsgiveren kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunn av egenerklæring dersom arbeidstakeren i løpet av de siste 12 måneder har hatt minst fire sykefravær uten å legge fram legeerklæring.

Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gjelder i sin nåværende form for perioden 2019 – 2024. I denne avtalen finnes ikke rett til utvidet egenmelding, men virksomheter som hadde denne ordningen fram til 2019 er sterkt oppfordret av partene til å opprettholde den utvidede retten. For spørsmål om IA-avtalen kan sekretariatet
kontaktes.

Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av et sykefravær. Det er arbeidsgiver som er økonomisk ansvarlig for sykepengene i arbeidsgiverperioden.

Så lenge det er snakk om fravær innenfor samme arbeidsgiverperiode, er det ikke satt krav til hvor mange dager vedkommende må være på jobb for å kunne bruke egenmelding igjen. Det vil si at arbeidstaker godt kan bruke egenmelding flere ganger i løpet av samme arbeidsgiverperiode. Arbeidstaker kan maksimalt bruke åtte egenmeldingsdager i løpet av en arbeidsgiverperiode. Ettersom det er arbeidsgiver som utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden, kan arbeidsgiver velge å gi arbeidstaker bedre rettigheter til bruk av
egenmelding enn det som følger av folketrygdloven.

Dersom arbeidstakeren har vært syk i en hel arbeidsgiverperiode, må det gå minst 16 kalenderdager før arbeidstaker igjen kan bruke egenmelding ved egen sykdom. Dette har sammenheng med at NAV ikke refunderer sykepenger uten at det foreligger sykemelding fra lege. Unntaket er de tilfeller hvor NAV refunderer sykepenger i arbeidsgiverperioden for gravide og arbeidstakere med kronisk sykdom.

Egenmelding ved barns og barnepassers sykdom reguleres av folketrygdloven § 9-7. Retten til å bruke egenmelding ved barns eller barnepassers sykdom kommer i tillegg til retten til å bruke egenmelding ved egen sykdom.

Arbeidsmiljøloven har som målsetting å gi alle arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og å sikre trygge ansettelsesforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker. Loven har også som målsetting å gi grunnlag for at virksomhetene selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og offentlige myndigheter.

Arbeidstakerbegrepet i loven brukes om alle som er ansatt hos en arbeidsgiver, mens arbeidsgiverbegrepet omfatter både den som har tilsatt arbeidstakere i sin tjeneste, og dem som er satt til å lede andre ansatte i arbeidsgivers sted.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å legge arbeidet til rette på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Loven med utfyllende forskrifter har bestemmelser om utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet, deriblant pauserom, samt bruken av teknisk utstyr og stoffer som kan være en fare for dem som befinner seg på arbeidsstedet.

Arbeidsgiveren skal organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger. Det er videre nevnt spesielt at arbeidstakeren ikke skal utsettes for trakassering.

Loven kan ikke fravikes med mindre dette er særskilt fastsatt i den aktuelle bestemmelsen. En del av bestemmelsene kan fravikes gjennom tariffavtale, og noen kan også fravikes gjennom individuell avtale. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for at loven blir fulgt, men det hviler også et slikt ansvar på de ansatte. Den enkelte arbeidstaker har plikt til å si ifra,
og eventuelt stanse eget arbeid dersom det er fare for liv og helse. Verneombudet er arbeidstakernes kontaktperson i forhold som angår arbeidsmiljøet. Det er Arbeidstilsynet  som har ansvaret for å overvåke at loven blir overholdt, og som i første rekke foretar kontroller og griper inn når det er grunn til å tro at loven blir brutt.

Arbeidsgiveren har en spesiell plikt til å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen for arbeidstakere som er blitt syke. Folketrygdloven inneholder bestemmelser om oppfølging av sykemeldte med sikte på at arbeidstaker kan komme tilbake til arbeidet så raskt som mulig.

Bestemmelsene om opprettelse av AMU og valg av verneombud finnes i loven og i forskrift om arbeidsmiljøutvalg og verneombud.

AMU

Arbeidsmiljøloven krever at det skal finnes AMU i alle virksomheter med mer inn 50 ansatte.

I virksomheter med 20 til 50 ansatte skal det opprettes AMU dersom en av partene krever det. Det kan også opprettes AMU i mindre virksomheter, med det forutsetter at partene er enige om det. AMU behandler alle saker som angår arbeidsmiljøet og Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) i virksomheten.

Utvalget skal bestå av like mange representanter for ledelsen som for de ansatte, og skal følge opp arbeidet med å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
Lovens utgangspunkt er at det skal velges verneombud i alle virksomheter, men at en annen ordning kan avtales skriftlig i virksomheter med mindre enn 10 ansatte.  Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, og kan i spesielle situasjoner stanse arbeidet hvis det er nødvendig for å avverge fare
for arbeidstakernes liv og helse. Arbeidsgiver er ansvarlig for at verneombudet og medlemmer av AMU får nødvendig opplæring.

Retten til fri i forbindelse med fødsel/adopsjon og barns sykdom, utføring av offentlige verv, avtjening av verneplikt og noen former for utdanning er regulert i loven. Dette er hovedsakelig regler som er ment å verne om arbeidstakerne og deres familier. Det er retten til fri fra arbeidet som reguleres i arbeidsmiljøloven. Dersom det skal ytes en kompensasjon for lønnsbortfallet, er dette regulert i folketrygdloven og/eller tariffavtale.