Hva er en dyrepleier?

En dyrepleier er dyrenes «sykepleier,» altså en som i samråd med veterinær jobber for å gi omsorg og pleie til dyrepasienter, samt bidra til god dyrevelferd i samfunnet vårt. Dette kan være både i offentlig og i privat sektor, og selv om de fleste dyrepleiere jobber nært opp med andre nøkkelpersoner eller teambasert på en typisk dyreklinikk, er dette et yrke som er under konstant utvikling, slik at flere og flere er også å finne for eksempel innen fôr- og utstyrsbransjen, ved forskningsinstitutter eller innenfor utdanning.

Dette er et serviceyrke som krever en personlighet som brenner for dyr og dyrehelse, utholdenhet til å håndtere hektiske hverdager med sjonglering av flere og varierte arbeidsoppgaver samtidig, kritisk vurderingsevne i stressende situasjoner, men også evnen til å samhandle effektivt med andre, da mye av arbeidet går ut på å følge veterinærens behandlingsplan og veilede eiere om alt fra pleieråd til rekonvalenseperioden etter et inngrep, fôringsplaner og nyttig utstyr, og vurdering av dyrets helsetilstand. Gjennom et bredt grunnlag av veterinærmedisinske kunnskaper fra studiet, assisterer dyrepleieren veterinæren i dennes arbeid, for eksempel under timer inne på behandlingsrommet, under kirurgi, tannpleie eller bildediagnostikk, eller som assistenter under veterinærspesialister. Dyrepleieren kan ikke sette diagnoser eller behandle et sykdomsbilde, men vil etter delegering fra veterinær kunne gi medisin og pleie, og overvåke dyret under behandling.

Typiske arbeidsoppgaver for en dyrepleier

•     Resepsjon og kundeservice, telefonbesvaring
•     Medisinering etter veterinærens rekvirering
•     Triage av pasienter
•     Anestesi
•     Assistering under operasjon
•     Renhold av lokaler og medisinsk utstyr
•     Prøveuttak og prøvebehandling
•     Bildediagnostikk (röntgen, ultralyd, MR)
•     Tannpleie
•     Sårstell
•     Rådgivning til eiere om videre pleie og tilrettelegging hjemme
•     Fôr- og kosttilskuddveiledning
•     Kloklipp og pelsstell
•     Butikkdrift

Utdanning

Dyrepleie er et profesjonsstudie som per dags dato tilbys ved to utdanningssteder i Norge; NMBU i Ås og Nord Universitet i Bodø. Dette er et vanskelig studie å komme inn på, da det er høye poenggrenser og få studieplasser, ofte med mange på venteliste. Denne bachelorgraden på 180 studiepoeng gir autorisasjon og den beskyttede tittelen Dyrepleier utstedt av Mattilsynet ved oppnådd grad. Utdanningen baserer seg på bred realfagskunnskap om dyrehelse på tvers av arter, gjennom for eksempel cellebiologi, anatomi og farmakologi, som knytter sammen kunnskap og erfaring flettet av flere fag som er nødvendig for å danne et helhetlig bilde av sykdomsforløp og dets behandlinger. Dyrepleieren lærer også om smittevern, dyreadferd og håndtering deretter, etikk og regelverk, og også kritisk kildevurdering for å finne frem til pålitelig, akademisk informasjon. I løpet av studietiden er det også naturlig med hands-on-læring i form av praksisperioder der studenten er utplassert hos en klinikk og får en innføring i dyrepleierens rolle i hverdagen.

Karriæremuligheter i arbeidslivet

•     Klinikk
•     Forsøksdyravdelinger
•     Forskning
•     Legemiddelfirma
•     Fôrleverandører
•     Utstyrleverandører
•     Utdanning
•     Fiskeindustrien
•     Hest
•     Dyrevern

I tillegg er det muligheter for å bygge på utdanningen med en Mastergrad eller kursing for spesialiseringskunnskap (for eksempel innenfor rehabilitering, etologi, hud, tenner, reptiler osv.)

Dyrepleiere er for tiden svært ettertraktede på markedet, og har mange mulige veier å gå, på tross av at det er et lavt lønnet yrke. For 2022 viser Statistisk Sentralbyrå til en vanlig gjennomsnittslønn i Norge på 586 000kr, inkl. overtid, mens dyrepleiergjennomsnittet ligger på  426 360kr, men kan ofte være enda lavere enn dette. Derfor er det viktig at vi sammen arbeider for å synliggjøre og forbedre arbeidsvilkårene til denne uerstattelige rollen i klinikklivet og ellers.

Har du lyst til å bli dyrepleier?

I Norge har vi to studiesteder som tilbyr bachelor i dyrepleie. Disse universitetene har søknadsfrist 15 april via Samordna Opptak, og gir støtte fra Lånekassen.

NMBU krever generell studiekompetanse samt realfagskrav.

Nord Universitet krever per dags dato generell studiekompetanse, men vurderer å pålegge krav om realfag fra og med 2024.

Vær obs på at for å ha autorisasjon som dyrepleier i Norge er det strenge krav fra Mattilsynet som må følges. Mange ønsker å dra til utlandet for å ta utdannelse, og det er mange muligheter for et flott opphold i en annen del av verden, slik som Hansenberg i Danmark som har vært særskilt populært blant nordmenn, men har fra og med 2016 sluttet å kvalifisere til autorisasjon fra Mattilsynet. Opptakskrav, studieforløp og kunnskapsnivå kan ligge svært forskjellig fra studiested til studiested, så undersøk nøye ditt studiested når du planlegger din utdanning.