Vil verne om frivilligheten i samfunnet

Bjarte Bjørnsen er daglig leder for Frivilligsentralen i Sandnes, som hører under Samfunnsplan-avdelingen i Sandnes kommune. Han er veldig opptatt av å ta vare på frivilligheten i samfunnet. Den er et supplement i forhold til å løse mange samfunnsoppgaver, men viktigst av alt er å erkjenne frivillighetens egenart som verdifull. Å være hovedtillitsvalgt for 20 medlemmer i tillegg, trives han veldig godt med og synes det gir mening. – Det betyr veldig mye for meg å jobbe for fellesskapet igjen, sier han, etter mange år som vanlig fagforeningsmedlem. Og med litt back-up sentralt, klarer han seg stort sett selv i HTV-rollen, både som lønnsforhandler og ellers i de oppgavene der det er behov for ham.

Tekst: Torill Marie Høyer

- Når meldte du deg inn i Akademikerforbundet?

-Jeg meldte meg inn i 2009 og har vært hovedtillitsvalgt ett år. Det er veldig hyggelig at vi nå har blitt 20 medlemmer i kommunen, sier Bjarte.

Hjerte for de ensomme

På spørsmålet om hva han brenner for når det gjelder frivillighet, vil han peke på ensomheten blant folk.

-Det er så mange ensomme i samfunnet, ikke minst blant eldre. For eksempel er det mange 90-åringer i dag som ikke har barn, og alle deres venner og andre slektninger er døde. For dem betyr det enormt å kunne få besøk av en frivillig, som har meldt seg som besøksvenn hos oss. Livet og dagene blir litt lysere når man kan ha noen å være sosial med, sier Bjarte. Ellers vil han også fremheve «Dagravn»-prosjektet i Sandnes som et godt kriminalitetsforebyggende tiltak, der bl.a. flyktninger i introprogrammet deltar.

- Dette er et tiltak som går fire dager i uka, som introelever kan velge som et norsktiltak i sitt program. Dette blir en vinn-vinn situasjon for alle. Flyktningene blir integrert og får norsktrening i et fellesskap, og samtidig får de gitt tilbake til samfunnet ved å være med å skape trygghet ute i gatene. Vårt inntrykk er at alle frivillige sterkt ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, og derfor er det så viktig å hegne om disse slik at de ikke går, mener Bjarte. Han forteller at det er 250 frivillige som i dag er tilknyttet Frivilligsentralen i Sandnes, hvor hans oppgave bl.a. er å koordinere, aktivisere og følge opp disse.

Utdanning innen kultur og media fra Stavanger

Han er født og oppvokst på Sandnes. Etter videregående gikk turen til Stavanger hvor han tok 2-årig høyere utdanning innen kultur, media og samfunnsfag. I tillegg bygget han seinere på med ett-årig studium i historie, som til sammen ble en cand.mag.-grad. Men utdanningen tok ikke slutt med dette. I 1995 kom Bjarte inn på studium i TV-produksjon, også i Stavanger, der nåløyet var trangt og bare seks elever kom inn, så han er faktisk også utdannet producer.

- Kan du fortelle litt om din tidligere arbeidserfaring?

-Jeg har hatt mange interessante jobber, og har erfaring fra ganske mange forskjellige arbeidsfelt. For eksempel har jeg jobbet privat innen IT-næring, og i perioden 1998 til 2004 var jeg leder for ungdomshuset Kulturmøllå i Sandnes. Frem til 2009 jobbet jeg videre som informasjonsansvarlig for Brannvesenet Sør-Rogaland som innebar samarbeid med ni kommuner. Så ble det leder for Frivilligsentralen fra 2009 og frem til nå. Her har jeg også i perioder jobbet med folkehelse, demokratiprosjekt og miljøoppgaver gjennom WHO-medlemskapet til Sandnes. Der er mine arbeidsoppgaver bl.a. også å delta i å legge strategier og lage planverk. Da jeg startet i Sandnes kommune, skiftet jeg også fagforening fra Fagforbundet til Akademikerforbundet.

- Hvorfor valgte du Akademikerforbundet?

-Jeg valgte Akademikerforbundet fordi jeg ville være medlem av en fagforening som tok utdanning på alvor, og som virkelig prioriterte å jobbe for oss med høyere utdanning lønnsmessig. Som tillitsvalgt har jeg følt meg veldig godt ivaretatt sentralt og opplever profesjonalitet og kompetanse. Fra jeg meldte meg inn og til dags dato har jeg følt meg velkommen, respektert og fått god oppfølging hele veien, sier Bjarte. Han roser videre Akademikerforbundet for å være tilgjengelig, støttende og ha gode kurs. Han forteller også at han i sin tid fant organisasjonen på nettet da han lette, og han kjente også noen som anbefalte forbundet, så slik ble det.

- Det å være med i en fagforening hvor en føler seg hjemme, har på nytt gitt meg interesse og glede av å jobbe for fellesskapet gjennom å påta meg verv, sier han.

Lønnsforhandlinger er spennende

Som nevnt, mestrer han stort sett hovedtillitsvalgtrollen som lønnsforhandler alene uten frikjøp eller assistanse, bare han får litt støtte sentralt. Men Bjarte understreker likevel at han forbereder seg godt når lønnskravene kommer, og at det lønner seg å bruke tid på disse i forkant.

- Det er spennende å forhandle, og jeg synes jeg har oppnådd et godt forhold til ledelsen i kommunen i forbindelse med lønnsforhandlingene. Vi skjønner hverandre godt. Det er snakk om «give and take» og respektere hverandres ståsted under prosessen. Det er jeg veldig fornøyd med at vi har fått til, forteller Bjarte.

Men han synes det er veldig flinke folk sentralt i Akademikerforbundet, som har gitt god hjelp, og da er det tross alt ikke så farlig å kaste seg ut i lønnsforhandlinger på egen hånd.

Medlemskap gir kraft og tyngde

Når det ellers gjelder planer videre, har Bjarte på dagsorden og som mål i 2018 å prøve å få medlemstallet til å vokse enda mer, og etter hvert også kunne danne et lokallag.

Bjarte er også opptatt av rekruttering blant de unge. Han mener Akademikerforbundet har gode muligheter for å kunne bli større fremover, dersom verdiene og målsettingene blir bedre kjent, og at man er proaktiv overfor de unge, både blant de som er under utdanning og de som er nytilsatte på arbeidsplassene.

-Det er viktig å få frem at medlemskap i et forbund gir kraft og tyngde og at man ikke er alene dersom man skulle havne i en konflikt. De unge har stort sett ikke erfart hvor tøft det er å stå alene dersom man skal forhandle lønn, eller hvis man havner i arbeidskonflikter. Det er ikke alle arbeidsgivere som er like flinke til å ta alle de ansatte på alvor, eller for den saks skyld er like dyktige i arbeidsmiljøloven heller. Jeg anbefaler alle unge å organisere seg, for alternativet kan bli svært ubehagelige opplevelser hvis man er uheldig.

De frivillige må trives

Bjarte er opptatt av å legge vekt på å lytte til hva de frivillige selv ønsker å gjøre når de melder seg, og så å være tilgjengelig for deres spørsmål og behov.
-De frivillige er ikke i jobb, og derfor mener jeg det er veldig viktig og en stor utfordring å ta vare på disse ressursene slik at de kan bidra konstruktivt i forhold til det de kan - de gir et viktig supplement i forhold til å løse nye oppgaver. Jeg prøver derfor å tilrettelegge frivilligarbeidet slik at de trives og føler at de betyr noe. Det sier seg selv at når man ikke kan beordre de frivillige til arbeid eller oppgaver på noen måte, siden det er ulønnet arbeid, må man støtte og verdsette deres innsats slik at de får lyst til å fortsette, avslutter Bjarte.