Vi sitter igjen med knapper og glansbilder. Grusomt opplegg!

IMDi-rapport påviser størst misnøye blant NAVs tegnspråktolker, og bekrefter funnene i TiAs spørreundersøkelse fra 2022 der tre av fire frilanstolker svarte at de hadde sluttet eller vurderte å slutte som tolker.

Torsdag 18. april kom rapporten Elsker selve jobben som tolk, men … Undersøkelse av kapasitet og tilgjengelighet hos tolker i Nasjonalt tolkeregister 2023. Rapporten er utarbeidet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og gjennomgår funnene fra en spørreundersøkelse blant tolker som direktoratet utførte i 2023.

Dårlige lønns- og arbeidsvilkår

Tittelen Elsker selve jobben som tolk, men … har IMDi hentet fra svarene til åtte av tolkene i undersøkelsen. Tittelen oppsummerer hvordan tolkene generelt oppfatter sin situasjon, der de er svært glade i å jobbe som tolk, men sliter med at dårlige lønns- og arbeidsvilkår gjør det vanskelig å klare seg i yrket. IMDi gir spesielt uttrykk for bekymring for situasjonen blant tolker innen russisk, ukrainsk og norsk tegnspråk.

- En rekke tolker skrev utfyllende om at honorarsatsene de tilbys mange steder er svært lave, og at det er behov for bedre lønns- og arbeidsbetingelser dersom de skal tolke mer enn de gjør i dag og/eller bli værende i yrket over tid, skriver IMDi i rapporten.

Jobber mest, minst tilfreds

Misnøyen rapporteres å være størst blant tegnspråktolkene, som har Nav som sin oppdrags- eller arbeidsgiver. Dette er ganske paradoksalt, med tanke på at den offentlige tolketjenesten i Nav leverer en lovpålagt tolketjeneste til døve, hørselshemmede og døvblinde.

I følge IMDi skiller tegnspråktolkene seg markant fra tolker med andre tolkespråk på flere områder. Blant annet jobber flere tegnspråktolker som tolk på heltid, samtidig som de oppgir lavere tilfredshet og mer misnøye med organisatoriske løsninger, lønns- og arbeidsbetingelser. Dette fører blant annet til at tegnspråktolkene i mye større grad enn andre tolker avslår oppdrag, tross ledig kapasitet.

Tolkene i undersøkelsen påpeker en sammenheng mellom organisatoriske løsninger, lønns- og arbeidsbetingelser, og deres kapasitet og oppdragsdekning. En tegnspråktolk skriver at det ikke er mulig å ta kortere oppdrag ”fordi vi sitter igjen med knapper og glansbilder. Grusomt opplegg!”.

Slutter i tolkeyrket

IMDi mener at tegnspråktolkenes store misnøye med lønns- og arbeidsvilkårene ser ut til å føre til at flere slutter i yrket, noe som gir utslag på tolkenes yrkeserfaring. For selv om behovet for tegnspråktolker har vært stabilt svært lenge, er gjennomsnittlig tolkeerfaring for tegnspråktolker i den nederste tredjedelen sammenlignet med øvrige språk.

- Dette tyder på at det over tid har vært stor gjennomtrekk i yrket på nettopp dette tolkespråket konkluderer IMDi, som også finner at tegnspråktolkene skiller seg ut som de tolkene som i størst grad gir uttrykk for at de ikke ser for seg en fremtid i yrket. Dette bekrefter funnene i TiAs spørreundersøkelse blant frilanstolker fra 2022, der tre av fire enten hadde sluttet eller vurderte å slutte som tolk.

Negative erfaringer med private formidlingsbyråer

En annen generell tendens som IMDi påviser i sin spørreundersøkelse, er at tolkenes arbeidsmarked er ”uregulert og uhensiktsmessig”. Spesielt pekes det på at tolkene har gjennomgående negative erfaringer med og et anstrengt forhold til private formidlingsbyråer. Tolkene opplever blant annet at byråene behandler dem dårlig, setter uholdbart korte frister, ikke utbetaler lønn som avtalt eller sanksjonerer med trekk i lønn.

Disse tilbakemeldingene står i kontrast til tolkenes erfaringer med offentlige organer med egenregi, altså der tolkene er tilknyttet den offentlige virksomheten gjennom en form for oppdragstaker- eller rammeavtale. Offentlige organer med egenregi sender i større grad enn andre oppdragsgivere ut forespørsel om oppdrag i god tid, gir bedre lønnsvilkår, har bedre rutiner for å sikre at tolkene får forberedt seg til tolkeoppdrag, og benytter seg i større grad av kvalifiserte tolker.

Behov for veiledning

I forbindelse med gjennomgangen av de ulike tilknytningsformene som tolkene har til sine oppdragsgivere, skriver IMDi at de jobber med et forsknings- og utviklingsprosjekt innen organisatoriske løsninger for tolkefeltet. I dette arbeidet vil de ta med de tilbakemeldingene som tolkene har kommet med i spørreundersøkelsen, slik at IMDi kan avhjelpe det behovet de ser for en forsterket innsats innen veiledning av offentlige organer angående organisatoriske løsninger for å dekke virksomhetenes tolkebehov.

Her finner du hele rapporten