Varsling – er det trygt?

Hva gjør du når du har varslet de formelle varslingsveier og de som sitter over deg ikke tar imot varslene - men heller mener du er «en vanskelig arbeidstaker»? Og når arbeidsgiver i tillegg stempler Arbeidstilsynets rapporter som partiske?

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

Regjeringen vil gjøre varsling tryggere og enklere, skrev media for halvannet år siden. Daværende Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mente at det var trygt å varsle i Norge. Likevel ser vi av en rekke varslingssaker at virkeligheten i arbeidslivet ikke er slik.

I 2019 kunne NRK fortelle at Sør-Varanger kommune hadde fått «slakt» i rapport fra kommunerevisjonen. De hadde gransket kommunens håndtering av personalet i barnevernet, men saken begynte faktisk for fire år siden. Ansatte varslet om utfordringer med for liten bemanning i barnevernet. Det var vanskelig å levere de tjenester lovverket pålegger kommunene. Men de ansatte opplevde at de varslet «for døve ører». Varselet gikk deretter til tilsynsmyndigheten (Fylkesmannen). Etter Fylkesmannens vurdering var ikke tjenestene  levert av barnevernet i Sør-Varanger i tråd med lovverket.

Arbeidstilsynet vurderte arbeidsmiljøet i barnevernet og konkluderte med at åtte av elleve arbeidstakere var fullt eller nesten fullt sykemeldt på grunn av arbeidssituasjonen. Dette tilsier at arbeidsmiljøet ikke var forsvarlig og at situasjonen var alvorlig. Tilsynet bekreftet at enhetslederens varsling var innenfor regelverket. Fylkesmannen gjennomførte så en oppfølgende undersøkelse av kommunen.

Også i disse undersøkelsene avdekket Fylkesmannen alvorlige feil i tjenesten.

Full oppbakking av lokale tillitsvalgte

Gjennom de lokale tillitsvalgte og Akademikerforbundet sentralt ble det gjennom 2018 forsøkt å finne løsninger i den fastlåste situasjonen og i januar 2019 framsatte Akademikerforbundet krav mot kommunen på vegne av sine involverte medlemmer.

Sommeren 2019 la Vest-Finnmark kommunerevisjon fram en rapport der konklusjonen var at kommunens håndtering av de ansatte var sterkt kritikkverdig. Akademikerforbundet støtter rapportens virkelighetsbeskrivelse, og mener god sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for at ansatte kunne komme tilbake på jobb ville vært utslagsgivende for at barneverntjenesten kunne opprettholdt et godt tilbud til de som bor i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder både håndtering av selve varselet, tilbakemelding til varsleren og ikke minst vern mot gjengjeldelse, slik som rapporten beskriver. Kontrollutvalget i Sør-Varanger kommune behandlet i august 2019 Kommunerevisjonens rapport og ga full støtte til rapportens innhold. De ansatte opplevde at de endelig var blitt trodd.

- Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte ble utsatt for press og gjengjeldelse fra arbeidsgiver i denne saken, forteller rådgiver Martin Ølander i Akademikerforbundet. Våren 2017 ble det f.eks. utlyst ny stilling som ny «overordnet» Barnevernsleder (nå kalt Enhetsleder), der utlysningsteksten – til alles overraskelse – var identisk med stillingsbeskrivelsen for den barnevernsleder som var i stillingen. Dette ble oppfattet som at daværende barnevernsleder ble fratatt sin stilling. Altså en måte å få bort en ubehagelig varsler på, sier han.

- Arbeidsgiver ga klar beskjed til flere av de ansatte og til vår tillitsvalgt at de ikke lenger var ønsket på arbeidsplassen. Det var vanskelig å se dette som noe annet enn gjengjeldelse for varslingen, understreker Martin Ølander i Akademikerforbundet. Tidligere tillitsvalgt og barnevernsansatt Wenche Sotkajærvi kan bekrefte dette. Hun forteller at hun i rollen som lokal tillitsvalgt naturlig nok var med på alle møter i denne saken.

- Til slutt ble jeg kalt inn til flere personalsamtaler der arbeidsgiver foreslo at jeg kunne omplasseres til annen stilling, forteller hun. Hun ga da klar tilbakemelding om at hun ikke ønsket dette, og fortsatte i tjenesten til hun selv valgte å søke seg bort.

- Dette er et svært godt eksempel på hvor viktig det er å ha støtte gjennom å være organisert, understreker Martin Ølander. Arbeidsgiver vil alltid kunne hente fram flere ressurser enn man selv har som uorganisert. Det er også et godt eksempel på hvor viktig det er for oss å ha dyktige tillitsvalgte lokalt som kan stå i fronten for våre medlemmer.