Vårens vakreste eventyr

Opptakten til vårens hovedoppgjør startet tidlig for Unios medlemsforbund. Allerede på Unios kongress i desember 2021 ble partenes forståelse og praktisering av frontfaget debattert. Sentralt i debatten var da om utvalgte bedrifter innen konkurranseutsatt industri som forhandler først i tariffoppgjørene skulle defineres som tak, gulv eller norm for de etterfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor.

Unios politiske budskap var at frontfaget skulle være norm ikke gulv eller tak. Dette politiske budskapet provoserte særlig LO som gikk til angrep på Unios kamp for en høyere ramme i offentlig sektor i forkant av tariffoppgjøret. Unio fikk ikke støtte for at offentlig sektor skulle få kompensert for faktisk mindrelønnsutviklingen i de to forutgående tariffoppgjør.

Under forhandlingene fikk Unio likevel delvis innrømmelse fra arbeidsgiverne. KS, Oslo kommune og stat var villig til å øke rammen noe utover frontfaget. Samlet ramme for ble i år på 3,84 prosent årslønnsvekst mens frontfagets ramme var på 3,7 prosent.

Akademikerforbundets medlemmer har på ingen måte fått full kompensasjon for mindrelønnsutviklingen fra de to forutgående oppgjørene. Beregninger viser at det totale etterslepet er på 0,8 prosent. Kompensasjonen i årets oppgjør ble på 0,14 prosent.

Årets oppgjør i offentlig sektor gav ikke et særskilt løft for utdanningsgruppene. Vi har i KS og Oslo kommune fortsatt en sammenpresset lønnsstruktur. Hovedstyret i Akademikerforbundet skal behandle og godkjenne oppgjørene i KS og Oslo kommune.

Prisveksten 2022

En viktig faktor for fastsettelse av den økonomiske rammen i oppgjøret var anslag knyttet til prisveksten. Forventet prisvekst ble av TBU (teknisk beregningsutvalg som forbereder statistikk til tariffoppgjørene) satt til 3,3 prosent basert på fortsatt opprettholdelse av statlig strømstøtte. Strømsøtten ble imidlertid ikke videreført. Når SSB melder at de siste 12 måneders prisstigning (april 2021 til april 2022) ble på 5,4 prosent, er det grunn til være bekymret for en mulig reallønnsnedgang i år. Økte priser på strøm og drivstoff forklarer mye av oppgangen i KPI de siste tolv måneder. Gjeninnføring av strømstøtte til tidligere nivå kan kompensere noe for dette.

Hjemmekontor på dagsorden i stat og kommune

I tariffområdet for fylkeskommuner og kommuner er spørsmål knyttet til hjemmekontor satt på dagsorden. Det igangsettes i løpet av høsten 2022 et partsarbeid som skal avklare hva slags behov det er for felles retningslinjer, særskilt regulering eller lignende i forbindelse med hjemmekontor. Partene bør blant annet avklare forhold rundt forsikring, personvern, og følgene av endringene i hjemmekontorforskriften. Akademikerforbundet vil følge opp dette partssamarbeidet. Det lages en oppsummering av arbeidet innen 1. desember 2022.

Partene i staten vil også arbeide videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og hvordan forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023

Statsoppgjøret - ny hovedtariffavtale

Det ble framforhandlet ny avtale for Akademikerforbundets medlemmer i statlig sektor.
Den nye hovedtariffavtalen gjelder for Akademikerne og Unio.  Avtalen er historisk, det er første gang de to hovedorganisasjonene har felles avtale. Frem til nå har Akademikerforbundet gjennom Unio hatt samme tariffavtale som LO og YS. Meklingsresultatet skal nå til uravstemning blant alle Unios medlemmer i statlig sektor. Hovedstyret i Akademikerforbundet vil før uravstemningen behandle resultatet og gi uttrykk for styrets syn.

Får den største tariffavtalen i staten

Unio og Akademikernes avtale blir den største avtalen i statlig sektor, som vil omfatte om lag 75.000 statsansatte. Dette styrker utdanningsgruppenes posisjon i de kommende oppgjør.

Hva er fordelene med den nye avtalen?

Avtalen får egen lønnsmasse som skal fordeles mellom Akademikernes og Unios medlemmer. Dette betyr at det gjennomføres egne beregninger av overheng og glidning knyttet til den nye avtalen.

Man unngår å måtte betale for lønnsutvikling som ikke treffer egne medlemmer og da særlig lavtlønnsgrupper som er medlemmer i LO. I den nye avtalen får Unio større handlefrihet over egen lønnsmasse.

Hvordan forhandles lønn i ny avtale?

I den nye avtalen forhandles rammene for oppgjøret sentralt. Fordeling av lønn skjer gjennom lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Dette kan skje enten i form av generelle tillegg til medlemmene eller i kombinasjon med individuelle forhandlinger eller forhandlinger for grupper i virksomheten.

Hva er annerledes?

Innretningen med lønnstrinn opphører og lønnen beskrives i kroner. I den nye avtalen har man ikke sentrale garantilønnstabeller som regulerer lønnsutviklingen for Akademikerforbundets medlemmer. Man har imidlertid en ansiennitetsstige.

Økt lokalt ansvar for lønnsdannelsen i stat

En konsekvens av ny avtale er økt ansvar lokalt for våre medlemmers lønnsutvikling. Dette sikres ved skolering av forbundets lokale tillitsvalgte i stat som må ta hånd om hele lønnsutviklingen for medlemmene i virksomheten etter at rammen er forhandlet sentralt. Det vil bli gjennomført omfattende kursvirksomhet for medlemmer og tillitsvalgte for å øke kunnskapsnivået om den nye avtalen. Akademikerforbundet har mange medlemmer som i dag utelukkende får lønn basert på forhandlinger i virksomhetene. Dette gjelder deler av de kommuneansatte og ansatte på sykehus og andre virksomheter som er omfattet av Spekteravtalen og ansatte i private virksomheter. Akademikerforbundet har bygget kompetanse for forhandlinger i virksomhetene som fellesskapet nå kan dra nytte av.

Den nye avtalen har en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette innebærer at 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.

Utfordringer ved ny avtalen i stat

Den nye avtalen i stat fordrer at primærorganisasjonene i Unio og Akademikerne finner ordninger som sikrer en balansert fordeling av lønnen til medlemmene i de ulike fagforeningene. Det er et mål å sikre god lønnsutvikling for alle medlemmene som er omfattet av avtalen. Vi ser at forutsetningene for å finne gode løsninger for det første handler om vilje til samarbeid mellom primærorganisasjonene i Akademikerne i de statlige virksomhetene. For det andre er det mindre spenningsfelt ved fordeling av midler som tidligere var mellom lavtlønnsgrupper i LO/YS og langtidsutdannede med høyere lønn. Den første meldingen fra leder av Akademikerne stat Kari Tønnesen Nordli er at hun ser fram til et tettere samarbeid med Unio framover, også på virksomhetsnivå. Hun mener Unio og Akademikerne står sterkere sammen.

Lærerne ikke prioritert av KS, men tilgodesett av Oslo kommune

KS var i motsetning til Oslo kommune ikke villig til å prioritere lærerne som har fått dokumentert mindrelønnsutvikling over tid. Oslo kommune innfridde delvis Unios krav med ekstra skoletillegg på de laveste ansiennitetstrinnene til lektorgruppene, økt kontaktlærertillegg og økt kontaktlærerressurs i både grunnskole og videregående skole i Oslo kommune. KSs nedprioritering er tydelig om man ser lønnstilleggene som er gitt i garantilønnstabellen i hovedtariffavtalen. Dette medførte at Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund (LO) ikke aksepterte meklingsresultatet. Utdanningsforbundet har sammen med Skolenes landsforbund varslet streik for ansatte i kommuner og fylkeskommuner.

All ansiennitet godskrives i KS

All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives ved beregning av lønnsansienniteten i den nye avtalen. Dette innebærer at mange av våre nyutdannede medlemmer får høyere inngangslønn med kortere tid til full ansiennitet. Man har innført en høy begynnerlønn i garantilønnstabellen som varer fram til nådde seks års ansiennitet. Første opprykk på stigen skjer når man har passert seks års ansiennitet. Høyeste ansiennitet er fortsatt 16 år.

Oslo kommune har fokus på klima og miljø samt pilotprosjekt seks timers dag

I overenskomsten for Oslo kommune er klima og miljø et tema og partene har i meklingsprotokollen understreket viktigheten av særlig fokus på klimavennlig transport til og fra arbeid og på arbeidsreiser. Partene arbeider også videre med pilotprosjekt knyttet til seks timers arbeidsdag. Styret i OU-fondet har avsatt midler til følgeforskning av pilotprosjektet.

Lokale forhandlinger i stat, kommune og fylkeskommune til høsten

For mange av Akademikerforbundets medlemmer vil den endelige lønnsveksten først bli avklart når de lokale forhandlingene er sluttført. Dette gjelder Akademikerforbundets medlemmer i stat og ansatte i kommuner og fylkeskommuner som er innplassert i kapittel 3 og kapittel 5. En mindre andel av våre medlemmer blir også omfattet forhandlinger på særskilt grunnlag i alle tariffområder. Her er også dialogen med tillitsvalgte på arbeidsplassen viktig.

I de sentrale forhandlingene i KS og Oslo kommune ble det ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i dette oppgjøret. De sentrale tillegg på garantilønn og ubekvemstillegg krevde så mye av den økonomiske rammen at det ikke var rom for en lokal pott i år.

Samtlige meklingsprotokoller er lagt ut på Akademikerforbundets hjemmeside.