Utfordringer for framtidens arbeidsmarked

I det Signaler går i trykken har vi fått et stort utbrudd av det mer smittsomme viruset fra Storbritannia. Dermed ble hele Osloregionen, med 25 kommuner, stengt totalt ned. Over natten ble kraftfulle koronatiltak innført. Tiltak som gikk sterkt utover innbyggerne – til fellesskapets beste.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

Den 21. mars i fjor godkjente Stortinget en koronafullmaktslov, som ga regjeringen mulighet til å handle uten den forsvarlige politiske behandlingen vi er vant til. Og regjeringen har benyttet seg av denne fullmakten i stort monn. Krisehåndtering av denne typen vil ofte være preget av at man handler raskt. Men grensen mellom det å tilsidesette de demokratiske prosesser vi er vant til, og det å innskrenke deler av individets rettigheter, er veldig skjør. Blant de mest ekstreme tiltakene som nå har kommet på bordet var regjeringens forslag om portforbud.

- Jeg var selv svært overrasket over hvor raskt regjeringen fikk forholdsvis vide fullmakter, sier forbundsleder Alfred Sørbø. Prosessen foregikk i et så høyt tempo at vi, som en del av Unio, ikke fikk deltatt tilstrekkelig, mener han. Over tid ble trepartssamarbeidet vesentlig bedret.

Lovligheten satt på prøve

En av dem som deltok i forarbeidet med koronaloven var jussprofessor Hans Petter Graver. Han hadde problemer med regjeringens opprinnelige forslag til koronalov. Den endelige versjonen var han mindre ukomfortabel med.

Under en pandemi kan staten ha behov for å ta raske beslutninger uten å følge normale, demokratiske prosedyrer. De fleste av regjeringens tiltak har vært riktige og nødvendige, og de har stort sett fått god tilslutning. Samtidig er det ikke slik at fullmaktene gir staten anledning til fritt å sette til side demokratiske prosedyrer. Dette har likevel skjedd i betydelig omfang, og dette har blitt påpekt av Hans Petter Graver og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Han har kommet med advarsler og løpende juridiske betraktninger om regjeringens ønske om bruk av vide fullmakter.

- Portforbud er blant de sterkeste virkemidler en stat kan ta i bruk, understreker han. Det innebærer full kontroll med de berørte borgernes bevegelser, og setter de fleste demokratiske rettigheter ut av funksjon. Historisk brukes portforbud under alvorlige opptøyer, opprør og krig. At den norske staten skal ha mulighet til et så inngripende tiltak i fredstid, er både ekstremt og uønsket.

Dilemmaet til arbeidstakerorganisasjonene er: Hvor går balansepunktet mellom de nødvendige kollektive tiltakene og inngripen i individets rettigheter? Og ikke minst: Hvordan vil dette påvirke norsk arbeidsliv i framtiden?

Koronatiltak i ekspressfart

En samlet oversikt over regjeringens koronatiltak fra 12. mars i fjor til i dag forteller om et enormt arbeid for å bekjempe pandemien i Norge. Nye forskrifter og regjeringsbeslutninger har kommet ofte med bare en dag imellom. Normalt vil forarbeidet til de mange forskriftene vi har sett i 2020 ta mange ganger så lang tid.

En beslutning om at alle som kan, skal ha hjemmekontor ville normalt ha blitt grundig utredet. Deretter ville man i en demokratisk prosess fått belyst saken fra ulike vinkler. Det har det ikke vært tid til i denne situasjonen. Og med hjemmekontor ble situasjonen for mange arbeidstakere utfordrende. Ofte har arbeidstaker- og foreldrerollen blitt vevd tett sammen.

Regjeringen har grepet kraftfullt inn i norsk arbeidsliv. Nå sist: Alle som kan, skal ha hjemmekontor. I kollektivtrafikken skal kapasiteten reduseres (kanskje halveres). Barnehager, skoler og andre studiesteder stenges i mange kommuner. Dette fører til at arbeidssituasjonen blir endret for titusener av arbeidstakere over natten.

Gjennom nesten ett år har svært mange blitt kjent med en arbeidsdag fra hjemmekontor. Når barnehager stenges, betyr det at de som fra før sitter på hjemmekontor, også får et barn å passe. Når skolebarna skal ha digital undervisning hjemmefra, fører det til at antallet familiemedlemmer rundt arbeidstakeren på hjemmekontor øker ytterligere. Nettopp derfor er det imponerende at produktiviteten likevel har vært svært god.

Vi har også opplevd at mange inngripende tiltak har blitt innført av regjeringen uten at folk flest har blitt nødvendig forberedt. Et eksempel var da regjeringen to dager før nyttår antydet en oppmykning av tiltakene, for deretter 3. januar å stramme kraftig til igjen. Slikt blir utfordrende for alle å håndtere.

Var dette noen gang en dugnad?

Da statsministeren lukket ned samfunnet 12. mars i fjor, «inviterte» hun det norske samfunnet til en dugnad. Men var det en dugnad? - Nei, sier professor og filosof Einar Øverenget. Feil bruk av begrepet, mener han. Det som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt, det som kjennetegner dugnader. Snarere tvert imot. Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse. Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare. Så Einar Øverenget konkluderer med at det vi har opplevd i 2020 ikke på noen måte kan kalles for dugnad.

Tillitssamfunnet utfordres

Alle dramatiske hendelser kan skape nye virkelighetsoppfatninger. De kollektive interessene skal ivaretas og individene må tilpasse seg til den situasjonen. Dette gjelder også partsamarbeidet – vi må innrette oss etter den aktuelle situasjonen. Spørsmålet blir da: Hvordan har dette påvirket norsk arbeidsliv?

Den norske modellen er tuftet på et tillitssamfunn. Når arbeidstakerorganisasjoner som Unio sier ja til regjeringens koronafullmakter, er det fordi de har tillit til at de tiltak, som vil bli iverksatt, er til beste for arbeidslivet. Når man sender folk hjem fra skole, barnehage og arbeidsplass, er vi helt avhengige av at alle har en tillit som fungerer.

På den ene siden har vi de ansatte som ikke trenger sjefen i nærheten for å få gjort de oppgaver de har. På den andre siden er det sjefen som ikke trenger de ansatte på arbeidsplassen. Vil det kunne føre til at arbeidsgiverne kan la være å ha fast ansatte, og heller kunne kjøpe inn korttids arbeidskraft, når de har konkrete arbeidsoppgaver som må ivaretas? Fagsjef og advokat Henrik Dahle i Unio ser et faremoment ved at man løser opp stillinger, der arbeidstakerne bare blir enkle leverandører inn i en produksjon. Han ser et trusselbilde i at vi kan få en svekkelse av den tradisjonelle arbeidstakerrollen.

Nytt i arbeidslivet er at man kanskje ikke lenger ser nytteverdien av å ha fast ansatte, men heller vil ha folk med en løsere tilknytning til arbeidsplassen. - Dette kan bli en trussel mot det organiserte arbeidsliv i framtiden, mener forbundsleder Alfred Sørbø.

Hjemmekontor kan være en stor fordel for både ansatte og virksomheter, men hvis det samtidig fører til økt bruk av arbeidstakere som tjenesteleverandører uten fast ansettelse, kan det også være en alvorlig trussel mot det arbeidslivet vi kjenner. Det må vi ha bevissthet rundt, da dette er en mulig utvikling, understreker han.

Arbeidslivsforventninger etter pandemien

I en undersøkelse gjennomført av Fafo i april/mai 2020 kommer det fram at tillitsvalgte forventer økt ulikhet i koronakrisas kjølvann. Det var en generell oppfatning at framtidsutsiktene ikke framsto like rosenrøde.

En klar majoritet (61 prosent) mente at det er svært eller ganske sannsynlig at vi vil se økte inntektsforskjeller i årene som kommer. Kun 11 prosent anså dette som ganske eller svært usannsynlig.
38 % av de tillitsvalgte antok at norsk økonomi vil være tilbake i samme tilstand som før koronakrisa i løpet av tre år. Andelen som derimot mente dette var svært eller ganske usannsynlig var totalt 23 prosent.

På spørsmål om velferdsstatens framtid og bærekraft på sikt var skepsisen mer utbredt. Her mente 40 prosent at det var svært eller ganske sannsynlig at det vil bli vanskeligere å finansiere velferden vår i årene som kommer.

Velferdsordninger for stabilt lønnsarbeid

Økonomiprofessor Kalle Moene, er særlig bekymret for de unge. Det er blitt enda mer brutalt tydelig at velferdsordningene i dette landet er innrettet mot stabilt lønnsarbeid, forklarer han. Hvor mange nordmenn som viste seg å ha utilstrekkelige sosiale nettverk idet koronakrisa traff, har nok overrasket mange - særlig yngre mennesker som har en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. De er kanskje halvveis i utdanning og halvveis i jobb, sier Kalle Moene. Personer med kreative yrker og enkeltmannsforetak er også sårbare.

Økende ulikheter med lav organisasjonsgrad

Den norske modellen er bygget på noen grunnpilarer. Det innebærer bl.a. et organisert arbeidsliv med samordnet lønnsdannelse, det er god økonomisk styring og det er en offentlig velferd samt en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

Derfor advares det mot en generell lavere organisasjonsgrad. Lav grad av koordinert arbeidsliv skaper store lønnsforskjeller. Med et koordinert arbeidsliv mener Moene at mange arbeidstakere er organisert og at organisasjonene samarbeider godt seg imellom.

Totalt ble 193 800 i begynnelsen av januar registrert som arbeidsledige. Nå under pandemien har mange arbeidstakere derfor følt på at det er svært usikre tider. Dette vil kunne føre til at interessen for å organisere seg øker.

Høy organisasjonsgrad er ikke bare viktig for den norske modellen, men også for arbeidstakerorganisasjoner som Akademikerforbundet. Mye kan tyde på at nå jobber tiden for oss på noen områder.

Tidslinje for viktige beslutninger som har blitt tatt under pandemien.

Kilder

• NRK.no, Politisert pandemihåndtering, 19.01.2021, nrk.no/ytring/politisert-pandemihandtering-1.15334723
• Aftenposten, Hva er egentlig portforbud, 13.01.2021
• DN.no, NAV: Arbeidsledigheten har steget igjen, 12.01.2021, dn.no/arbeidsliv/nav/arbeidsledighet/henrik-asheim/nav-arbeidsledigheten-har-steget-igjen-500-flere-ledige-enn-for-jul/2-1-943111
• Klassekampen, Fra dugnad til klassekamp, 09.01.2021
• NRK.no, Einar Øverenget, I skyggen av dugnaden, 24.12.2020, nrk.no/ytring/i-skyggen-av-dugnaden-1.15289763
• Arbeidslivet.no, Tillitsvalgte: Forventer økt ulikhet i koronakrisas kjølvann, 09.10.2020, arbeidslivet.no/Politikk-til-frokost/Tillitsvvalgtpanelet/Tillitsvalgte-Forventer-okt-ulikhet-i-koronakrisas-kjolvann/
• Arbeidslivet.no, Stort sett ro og framtidstro blant tillitsvalgte i koronakrisas stormkast, 08.09.2020, arbeidslivet.no/Politikk-til-frokost/Tillitsvvalgtpanelet/Stort-sett-ro-og-framtidstro-blant-tillitsvalgte-i-koronakrisas-stormkast/
• Fri fagbevegelse.no, Ny kriselov: – Permitterte arbeidere kan bli bedt om å jobbe med Norges laveste timelønn, 23.03.2020, frifagbevegelse.no/nyheter/ny-kriselov--permitterte-arbeidere-kan-bli-bedt-om-a-jobbe-med-norges-laveste-timelonn-6.158.689724.9b4d983831
• Dagsavisen.no, De viktigste hendelsene i utviklingen av koronaviruset globalt og i Norge, 23.03.2020, dagsavisen.no/nyheter/innenriks/de-viktigste-hendelsene-i-utviklingen-av-koronaviruset-globalt-og-i-norge-1.1687132
• Regjeringen.no, Tidslinje: myndighetenes håndtering av koronasituasjonen, regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/tidslinje-koronaviruset/id2692402/