Statsråd for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, var også opptatt av klima i sitt foredrag på utdanningskonferansen. Universitetene har en nøkkelrolle å spille på veien mot et bærekraftig samfunn, understreket hun. Samtidig var det statsråden sa svært orientert om arbeids- og næringsliv. Studentene må være mer nærings- og gründer-orientert. Det er helt nødvendig om vi skal klare omstillingen vi må gjennom de neste årene, sa statsråden.
Ragnhild Lied la vekt på at vi må ha en kunnskapsbasert og oppdatert tilnærming, og ha evne og vilje til å utvikle og fornye for å sikre kvalitet og bærekraft.
Høyere utdanning i møte med bærekraftmålene
Høyere utdanning vil uten tvil bli en mer sentral arena for livslang læring, sa Unio-leder Ragnhild Lied da hun åpnet Unios utdanningskonferanse 2019. Hun la vekt på at vi må ha en kunnskapsbasert og oppdatert tilnærming, og ha evne og vilje til å utvikle og fornye for å sikre kvalitet og bærekraft.
Tekst & foto: Carl-Erik Christoffersen
Høyere utdannings- og forskningssektoren står midt oppe i reformprosesser og endringer i struktur, oppdrag og styringsformer. Da kan det være at vi må være på vakt, både som fagforeninger og fagmiljøer – slik at viktige verdier og funksjoner ved universitetene og høyskolene ikke går tapt, men at reformene bidrar til å styrke universitetene og høyskolene som en motor i kunnskapsutviklingen og formidlingen i bred forstand, sa Ragnhild Lied
Statsråd for høyere utdanning, Iselin Nybø, la stor vekt på at den høyere utdanningen må være orientert etter arbeids- og næringslivets behov.
Direktør Kristin Halvorsen i Cicero klare budskap var at vi må forberede oss på den mest omfattende omstillingen av samfunnet, som noen gang har funnet sted. Vi må definere hva slags utdanning som må til for å få til dette skiftet.
For mye næringslivsorientert?
Enkelte konferansedeltakere pekte på at man i stedet for bare å utdanne for det næringslivet trenger må heller se i retning av hva samfunnet har behov for. Det ble støttet av direktør Kristin Halvorsen i Cicero. Vi må forberede oss på den mest omfattende omstillingen av samfunnet som noen gang har funnet sted. Dette må utdanningsinstitusjonene ta inn over seg, understreket hun. Vi må definere hva slags kunnskap vi trenger i morgendagens samfunn. Den kompetansen vi trenger i framtiden er den som skal til for at vi skal kunne omstille oss, altså ikke uten videre den som gårsdagens og dagens næringsliv etterspør.
- Det vil bli satt store krav til den høyere utdanning i tiden framover, hevdet professor Tom Are Trippestad ved Høgskulen på Vestlandet. Han pekte på at politikk og profesjon må spille på lag på en helt annen måte enn det som har vært vanlig til nå. Vi står foran store strukturelle omstillinger av samfunnet. Spørsmålet er hvordan vi skal få gjennomført de nødvendige reformer som må til, på en vellykket måte.
En ny utviklingsmodell
Førsteamanuensis Tor Halvorsen fra Universitetet i Bergen slo fast at det er behov for en ny utviklingsmodell. All kunnskapsutvikling har til nå vært styrt av et tall – BNP. Det vil ikke være bærekraftig i framtiden. Det økososiale paradigme vil være det nye. I følge ham må profesjonsmakten styrkes. Vi må ta tilbake kunnskapsmakta og utvikle ny kunnskap. Den høyere utdanningen må ta et kunnskapsetisk ansvar i tråd med intensjonene til bærekraftmålene. Hvilket nivå kan den økonomiske veksten vår ha og samtidig være etisk bærekraftig, var hans retoriske spørsmål.
Siste nyheter
En prinsipiell og klok avgjørelse av Rikslønnsnemnda (20.11.2024)
Hvordan oppnå tariffavtale i privat sektor (15.11.2024)
Ansattes rett til å drive egen virksomhet (15.11.2024)
Enighet i EMPET AS (15.11.2024)
