Utdanning skal fortsatt lønne seg

Tjuefire dager etter brudd i forhandlingene, kom partene til enighet gjennom mekling. Unios forhandlingsledere i både stat og kommune konkluderer, etter at partene kom til en avtale, med at utdanning skal fortsatt lønne seg.

Enighet i KS 23. mai

Det var i kommunesektoren at enigheten om en tariffavtale kom først. Unios medlemmer (gruppe 2 – universitets- og høgskolegruppene) har samlet fått en ramme på 3,46 prosent. - Mer viktig, sier Unios forhandlingsleder i KS, Steffen Handal, er at partene ble enige om å etablere et utvalg for å få et felles virkelighetsbilde av lønnsnivået blant undervisningspersonalet. I tillegg skal partene forhandle om en ny sentral generell særavtale om pensjonsordninger.

Enighet i Staten 24. mai

I følge Unios forhandlingsleder i statsforhandlingene, Guro Elisabeth Lind, var foruten reallønnsvekst et annet viktig krav at det ble et stort, sentralt tillegg, for å sikre alle en reallønnsvekst. I utgangspunktet ville staten gi 0 prosent i sentrale tillegg og 100 prosent som lokale tillegg ute i virksomhetene. Sluttresultatet ble at mesteparten, 60 prosent, fordeles sentralt, mens 40 prosent fordeles lokalt ute i virksomhetene, sier hun.

Et godt lønnsoppgjør

Da forsker i SSB Ådne Cappelen gjestet Unios tariffseminar i januar, anslo han en vekst i årslønnen på 3,2 prosent. Den økonomiske utviklingen har vært generelt positiv. - En vekst i årslønnen i denne størrelsesorden er derfor naturlig å tenke seg, sa han. Da NHO og LO kom til enighet i sine forhandlinger, ble rammen på 3,2 prosent. Da uttalte LO-lederen at dette var det beste oppgjøret på mange år. Spørsmålet er derfor om dette også gjelder for andre enn LO-medlemmene i frontfaget.

Frontfaget må være en norm, ikke tak

Akademikerforbundet anerkjenner frontfagsmodellen. Samtidig er det viktig at profilen tilpasses de ulike tariffområders utfordringer. Frontfaget skal bare danne en norm for etterfølgende oppgjør og er verken gulv eller tak. Gjennom flere år har arbeidstakersiden vist ansvarlighet i tariffoppgjørene. Erfaringen er at lønnsrammen i frontfag-forhandlingene har vært hemmende for en naturlig lønnsfastsettelse i de øvrige forhandlingene. Ser vi bort fra oppgjøret i 2015 (stat og kommune fikk 0,4 prosent over rammen), har forhandlingene i frontfaget satt et tak for andre lønnsforhandlinger. I perioden 2014 til 2017 har stat og kommune stort sett fått den rammen som NHO og LO har blitt enige om. I forkant av årets forhandlinger gikk derfor Unio-leder Ragnhild Lied klart ut og signaliserte at dette ikke kunne fortsette.

Pilene i norsk økonomi har pekt klart oppover og det var rom for en god reallønnsutvikling. Derimot har prisstigningen vist seg å bli høyere enn prognosene, og dette medførte at våre medlemmer har hatt en negativ reallønnsutvikling. Det var derfor klare forventninger i årets mellomoppgjør til at denne trenden måtte snus.

I årets forhandlinger mellom NHO og LO ble det enighet om en ramme på 3,2 prosent. Universitets- og høgskoleutdannede i staten fikk nok en gang samme ramme som industriarbeidere, men ble sikret en reallønnsøkning gjennom sentrale tillegg. I kommuneoppgjøret ble rammen samlet på 3,46 prosent. Altså en merkbar økning i forhold til tidligere lønnsoppgjør og i forhold til frontfagene.

Klare krav fra Akademikerforbundet

Foruten at medlemmene måtte få en reallønnsvekst, var det klare krav som ble oversendt Unio fra Akademikerforbundet i mars.

Oppgjøret måtte få en profil og en innretning som tetter lønnsgapet mellom universitets- og høgskoleutdannede i offentlig sektor sett og funksjonærer i privat sektor. Lønnen for universitets- og høyskoleutdannende i offentlig sektor må være konkurransedyktig slik at offentlig sektor kan være sikret kvalifisert arbeidskraft.

Hovedmengden av den økonomiske rammen må avsettes til et sentralt prosentvist tillegg samtidig som det avsettes midler til lokale lønnsforhandlinger. Gjennom sentralt tillegg skulle reallønnsveksten sikres.

Forbundet ønsket ikke midler til et sentralt justeringsoppgjør. Erfaringsvis kan dette lett føre til at oppgjøret får bare en lavtlønnsprofil, noe som ikke tjener våre medlemmer.

Pensjonsutfordringene førte til bruddet i statlig sektor

Allerede i lang tid før oppgjøret var det klart at den nye pensjonsordningen skulle skape problemer. Et av forbundets krav var at all lønn skal være pensjonsgivende. Dette var et åpent spørsmål som var blitt utsatt fra pensjonsforhandlingene i fjor. Fram til nå har ikke variable tillegg vært pensjonsgivende. Derfor var et av Akademikerforbundets krav at all lønn skulle være med å danne grunnlag for pensjonene. I følge Unio-forhandler Guro Elisabeth Lind var det dette spørsmålet som førte til bruddet.

Krav i kommunesektoren

Akademikerforbundet krevde at oppgjøret i KS får en profil og en innretning som tetter lønnsgapet mellom universitets- og høgskoleutdannede i offentlig sektor og funksjonærer i privat sektor. Lønnen for universitets- og høyskoleutdannende i offentlig sektor må være konkurransedyktig slik at offentlig sektor kan være sikret kvalifisert arbeidskraft.

I tillegg til de tidligere nevnte krav ble det for kommunesektoren dessuten tatt med krav som:

• Bachelorutdanning og bachelor med tilleggsutdanning må gis et ekstra lønnsløft ved årets mellomoppgjør.
• Årets mellomoppgjør må økonomisk utgjøre mer enn frontfaget.
• Lønnsmidler som er nødvendige ved sammenslåinger (for eksempel kommunesammenslåinger) må tas utenfor oppgjøret.

Kravene innfridd?

- Vi må klart si at mange av våre krav ble innfridd i disse forhandlingene, sier forbundsleder Alfred Sørbø.

I staten får våre medlemmer får en reallønnsvekst. Hovedmengden av den økonomiske rammen ble avsatt til sentrale oppgjør. Det ble ikke satt av midler til justeringsoppgjør. Dessuten ble grensen for opptjening av pensjonsgivende variable tillegg fjernet. I dag får statens ansatte opptjening for variable tillegg opptil 66.000 kroner året, mens en rekke statsansatte har mye større, variable tillegg enn det.

En viktig årsak til at forhandlingene mellom Unio, LO, YS, Akademikerne og staten brøt sammen var uenighet om forsikringer om tidligpensjonsordningen AFP. Også dette spørsmålet ble løst i meklingen.

For kommunesektoren ble det også en reallønnsøkning. Rammen for universitets- og høgskolegruppene i kommunesektoren ble samlet på 3,46 prosent, noe som er med å tette lønnsgapet i offentlig sektor og funksjonærer i privat sektor. Dessuten ble partene enige om å etablere et utvalg for å få et felles virkelighetsbilde av lønnsnivået blant undervisningspersonalet. I tillegg skal partene forhandle om en ny sentral generell særavtale om pensjonsordninger.

Akademikerforbundets arbeid videre

- Forhandlinger er å finne kompromisser, understreker Alfred Sørbø. Det er fortsatt mange store og viktige oppgaver i forbundets videre lønnspolitiske arbeid, som venter på sin løsning. I den statlige sektoren ser vi at blir den økonomiske rammen i frontfaget fortsatt oppfattet blir som et tak og ikke veiledende. Der er det mye arbeid å gjøre. Dessuten krever vi at utdanning skal lønne seg og at dette gis økonomisk uttelling i oppgjørene. I årets statsoppgjør ble det tydelig at arbeidsgiverne fortsatt bruker rammen i frontfaget som tak slik at medlemmene ikke får den uttelling for utdanning de skulle hatt.

I kommunal sektor ble ikke temaet lønnsmidler ved kommunesammenslåinger berørt. Akademikerforbundet vil fortsatt stå ved sitt krav om at lønnsmidler som er nødvendige ved sammenslåinger (for eksempel kommunesammenslåinger) må tas utenfor oppgjøret. Dessuten peker forbundsleder Alfred Sørbø på at det er viktig å arbeide videre for at vi får likelønn, både mellom kvinner og menn og mellom bransjer.