Nasjonalbudsjettet viser at arbeidsledigheten biter seg fast på et klart høyere nivå enn før nedstengningen. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett i mai og Statistisk sentralbyrås prognoser for en måned siden er regjeringens anslag noe mer optimistiske på de fleste områder.
Fastlands-Brutto nasjonalpriodukt (verdiskapningen) går noe mindre ned i år og øker noe mer neste år. AKU-ledigheten anslås til 4,7 prosent i år og 4,4 prosent neste år, Det er også svakt bedre enn SSBs anslag. Sysselsettingen i år faller derimot mer enn anslått i RNB. Sammenholdt med de mer positive anslagene på AKU-ledigheten, kan dette tyde på at folk trekkes ut av arbeidsstyrken på grunn av krisa.
Oljeinvesteringene anslås om lag som tidligere, en svak nedgang i år etterfulgt av en betydelig nedgang på 11,5 prosent i 2021. For bedriftsinvesteringene kommer den kraftigste nedgang i år med over 10 prosent, mens de ventes å øke med om lag 5 prosent i 2021. Nedgangen i oljeinvesteringene viser at vi går inn i et skifte når det gjelder denne sektorens bidrag til norsk økonomi. Det er derfor viktig at det satses aktivt og bredt for å opprettholde aktiviteten og sysselsettingen.
Plass til skattelettelser
Regjeringen finner også denne gangen plass til skattelettelser på til sammen 2,6 milliarder kroner, hvor 1,6 milliarder kommer i lettelser i formuesskatten. Mesteparten er i form av lavere skatt på aksjer og driftsmidler, såkalt arbeidende kapital hvor verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 prosent. Mens de som har penger i banken må betale formuesskatt av alle pengene.
Viderefører ABE-reformen
Regjeringen viderefører det årlige «avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet» på 0,5 prosent i alle statlige virksomheter. Det vil si sykehus, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Fra 2015 til 2020 har kuttene redusert utgiftsnivået med 12 milliarder kroner, tilsvarende lønnskostnadene til over 15 500 årsverk.
Med budsjettforslaget kutter regjeringen ytterligere. ABE-reformen går ut over kvalitet og utdanning, tjenester og førstelinje svekkes. Det fører til at stillinger står ubesatt og presset på de ansatte øker.
Privat vekst
Regjeringen venter betydelig innhenting i husholdningenes etterspørsel i 2021.
Det er vekst på 7,8 prosent i privat konsum i 2021 er klart over veksten i fastlandsøkonomien.
Regjeringen anslår lønnsveksten i 2020 til 1,7 prosent som ramma i frontfaget. SSBs siste anslag hadde også 1,7 prosent i «bånn», men fanget også opp at den målte lønnsveksten vil bli høyere fordi det er flere permitterte og ledige blant de lavtlønnede.
SSBs anslag endte derfor på 2,0 prosent. Nasjonalbudsjettet anslår prisveksten til 1,1, slik at anslaget på reallønnsveksten i 2020 blir 0,6 prosent, om lag som SSBs siste anslag.
I 2021 anslår regjeringen lønnsveksteten til 2,2 prosent
Det er om lag som SSBs anslag. Konsumprisveksten i 2021 anslås til 3,5 prosent, godt over SSBs anslag, slik at reallønnsveksten neste år kan ende på negative 1,3 pst. om regjeringens anslag slår til.
For alderspensjonistene vil disse tallene gi realinntektsnedgang på 0,2 prosent i år og en nedgang på hele 2,1 prosent i 2021.
Rentenivået ventes å gå ytterligere ned til neste år.
