Unio til arbeidsretten etter Rikslønnsnemndas kjennelse

Unio tar deler av Rikslønnsnemndas kjennelse til arbeidsretten. — Det er uhørt at Rikslønnsnemnda går inn i bestemmelser som ikke har vært en del av forhandlingen og dermed blander seg inn i lokale forhandlinger, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby til NTB.

Unio stiller seg uforstående til at KS i Rikslønnsnemnda vil rote til lokale forhandlinger for Unios medlemmer som er omfattet av hovedtariffavtalens bestemmelser i kapitel 3.4 og 5. Dette er i all hovedsak ledermedlemmer og medlemmer i administrative stillinger som får sin lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger.

Forhandlingsbestemmelsen for ledere har ikke vært tema i årets mellomoppgjør. Likevel prosederer KS, og Rikslønnsnemnda konkluderer, med forskyvning av utbetalingstidspunkt for lederlønninger med en måned og fire dager.

I tillegg konkluderer nemnda på å skape en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Det gjelder blant annet medlemmer som har tatt i et ekstra tak i sommer.

– Rikslønnsnemnda blander seg inn i lokale forhandlinger og skaper en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid.  Ikke noe av dette har vært tema i årets mellomoppgjør. Vi mener dette er utenfor den interessetvisten Rikslønnsnemnda har hatt til behandling, sier Rønning-Aaby.

Rønning-Aaby, som var Unio kommunes prosessfullmektige i Rikslønnsnemnda, understreker at dette påvirker resultatet negativt for en del av Unios medlemmer. Medlemmer som ikke var en del av konflikt-temaene, taper økonomisk på avgjørelsen fordi Rikslønnsnemnda har satt virkningen av årets lønnsoppgjør en måned og fire dager senere. Disse forhandlingene er delegert til lokalt nivå, med lokal nemnd som tvisteløsning ved uenighet, og har ikke vært omfattet av årets sentrale mellomoppgjør.

– Rikslønnsnemndas slutning som avviser Unios krav var absolutt ikke uventet, men når de går utenfor sitt mandat og fratar Unios medlemmer mange titalls millioner kroner, må vi reagere, sier en nokså oppgitt forhandlingssjef.

Unio er også rimelig oppgitt over at KS – av alle – forkludrer de lokale forhandlingene som er delegert til kommunenivå.

– Hvor har det blitt av det lokale handlingsrommet som KS til vanlig er så opptatt av? Det er ikke dette medlemmene til KS, altså kommuner og fylkeskommuner, har bedt om, så vidt vi vet, sier Klemet Rønning-Aaby.

Lønnsforhandlingene endte med brudd og streik i vår. Etter åtte dager grep regjeringen inn og stanset streiken med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemndas kjennelse som kom i går ender på det samme resultatet som Unio gikk til streik på; 2,8 prosent.

Det er Christopher Hansteen i Advokatfirmaet Hjort som er Unios prosessfullmektige i saken når den skal gå for arbeidsretten.

Les Klemet Rønning-Aabys notat her