Unio-konferansen: Hva skjer med vårt demokrati?

På årets Unio-konferanse stilte hovedorganisasjonen spørsmål om demokratiet har nådd sitt toppunkt, og vil smuldre opp litt etter litt? Spørsmålet da er om hvilken rolle fagbevegelse, miljøbevegelsen og andre må ha for å motvirke dette?

Tekst & foto: Carl-Erik Christoffersen

Kreftene er mange, både i inn- og utland, som ønsker å trekke utviklingen i andre retninger enn demokratiet. Verktøyene blir stadig mer effektive. David Runciman, professor i politikk ved Universitetet i Cambridge og forfatter av boka «How Democracy Ends» stilte spørsmålet: Er Mark Zuckerberg en større trussel mot demokratiet enn Donald Trump? Ja, mener David Runciman. De som stemte på Donald Trump var trolig ikke mot demokratiet. Tvert i mot tror han deres stemme for Trump var det et uttrykk for tillit til demokratiet. Trumps twitter-meldinger har en påvirkning for folk, men Trump har en begrenset varighet som president, understreker han. Så hvorfor er Zuckerberg farligere enn Trump? Facebook har større potensiell makt enn Trump. Dessuten har Facebook evnen til å plukke fra hverandre demokratiet. Det bør vi huske, mener professor David Runciman.

Bård Vegar Solhjell, leder i WWF og forfatter av boka «Uro. Ei historie om Norge» stilte spørsmål om det er grunn til bekymring, eller er det håp for demokratiet i innbyggernes engasjement. Etter hans mening har det foregått store endringer både i Norge og i andre land i vår del av verden. Utviklingen har ikke nådd like langt i disse landene. Dette er med på å trekke oss fra hverandre. Vi ser mer polarisering. Det er viktig å håndtere de kreftene som trekker oss vekk fra hverandre. Det som er det beste med Norge, er det som binder oss sammen, mener Solhjell. Han ønsker å trekke fram tre viktige faktorer: Først det er gode fellesskap. At vi har møteplasser og arenaer vi kan møtes. Enten det er i kirken eller på biblioteket. At vi har små økonomiske og sosiale forskjeller. Og at vi har full tillit til de fundamentale institusjoner i demokratiet. Dette er med å trekke oss sammen.

Mange trenger nå hjelp til å håndtere fryktkultur på arbeidsplassen. Organisasjonspsykolog Inger-Margrete Svendsen stilte spørsmålet: Er demokratiet på vikende front i det moderne arbeidslivet, og hvorfor klarer ikke vi som profesjonsutøvere å skille mellom lojalitet og lydighet? Hun mener at dagens arbeidsliv er i ferd med å utvikle seg i mer autoritære forhold. Dette har en sammenheng med innføring av New Public Management. Man bygger systemer rundt det som skal måles i arbeidslivet. Inger-Margrete Svendsen hevder at mange av dagens ledere driver ikke reell ledelse. Dette er et stort demokratisk problem, etter hennes mening. Har vi servile ledere? Ja, mener hun. Vi har mistet den nordiske modellen. Fagorganisasjoner er derfor helt nødvendige i dagens arbeidsliv.




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Utviklet av Imaker as