Ukrainakrisen og behovet for en ny nasjonal dugnad

Krigen i Ukraina har ført mange millioner mennesker på flukt. Hvor mange som vil søke tilflukt i Norge er fortsatt høyst usikkert. Det som er sikkert er at alle som kommer hit, kommer til en kommune. Her skal de tas imot, få et sted å bo, barna skal inn i skoler og barnehager, og ukrainerne skal etter hvert få mulighet til å komme i arbeid. Hvordan påvirker dette arbeidshverdagen til ansatte landet rundt?

Tekst: Elin Fjestad Kwizombe

Invasjonen som påvirker en hel verden

Konflikten i Ukraina har pågått helt siden 2014. Den ble på nytt brennaktuell og påvirket en hel verden etter at Russland iverksatte en storskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Invasjonen møtte sterk kritikk fra globale institusjoner og fra land som er tydelige på at dette er et klart brudd på folkeretten og Ukrainas suverenitet.

Invasjonen har ført til masseflukt og i det dette skrives har over 6,5 millioner ukrainere flyktet ut av Ukraina siden 24. februar, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I tillegg er mer enn 7 millioner internt fordrevet og på flukt - i eget land. Tallene er stadig økende. Flyktningene er for det meste kvinner og barn, i tillegg til menn som ikke kan delta i krigen på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Et stort apparat er helt nødvendig for å sørge for å gi et mulig liv for de som kommer til Norge. De som står midt oppe i det, er de uunnværlige i offentlig sektor. Situasjonen vi står i viser at den høye og viktige fagkunnskapen som finnes ute i kommunene er helt avgjørende for hvordan Norge takler denne krisen. Det er de som tar imot barn og unge i barnehager og skoler, de som legger til rette for boliger, kartlegger behovet for helsetjenester, de som tar vare på sikkerheten og tryggheten i samfunnet.

Det som skjer ute i verden kommer veldig nært

Ukrainere opplever nå dager preget av mye redsel og usikkerhet. Veldig mange ukrainere har forlatt sine hjem, og mange har også forlatt landet.
NAV kontoret i Tromsø er blant de som har tatt imot og møtt flere av de ukrainere som har kommet til Norge den siste tiden. Maria Sæther og Merete Simonsen er veiledere ved NAV-kontoret og jobber til daglig med saksbehandling av søknader om sosialhjelp – også til flyktninger fra Ukraina dersom det er behov.

- Når du jobber med flyktninger, kommer det som skjer ute i verden plutselig veldig nært inne på kontoret. Det er ikke sånn sett annerledes om flyktningene kommer fra Ukraina eller om de kommer fra andre land, men det at mediebildet stadig er fylt opp med saker om og fra Ukraina, gjør det litt ekstra spesielt, sier Maria Sæther. En kveld kan jeg se på TV om Ukraina og så sitter det plutselig noen inne på kontoret mitt som har opplevd alt dette. Det er spesielt.
Begge veilederne understreker at de er forsiktige med å spørre de som kommer for mye. - De kommer rett fra en konflikt og vi ønsker å gi flyktningene selv mulighet til å ta initiativ og fortelle det de ønsker. Vår jobb er å sikre at de har det de trenger og får dekket sine umiddelbare behov.

Norge – best i klassen eller stille i båten?

Kommunenes vilje til å ta imot flyktninger fra Ukraina er stor. I følge IMDi er tendensen klar: De fleste kommunene tar imot det antallet de er bedt om. Kommunene jobber hardt med å få på plass tilbud som dekker flyktningenes behov så fort de ankommer, men med systemer som tar lang tid å få på plass, blir dette ekstra krevende.
Hos Maria Sæther og Merete Simonsen i NAV Tromsø har de også merket utfordringer knyttet til de mange og ulike offentlige instansene.

- NAV, UDI, IMDi, Flyktningtjenesten - det er mange å forholde seg til og det har tidvis medført en usikkerhet rundt hvem som har ansvar for hva og hvilke rettigheter søkeren har hos de ulike instansene. Det som har vært spesielt i denne situasjonen, er at mange ukrainere har valgt å bosette seg privat og dermed tatt kontakt med NAV tidligere i bosettingsprosessen enn vi er kjent med fra tidligere. I tillegg har denne gruppen flyktninger, i motsetning til flyktninger fra andre land, mulighet til å søke alternativ mottaksplassering og dette har skap et større behov for avklaringer rundt flyktningenes rettigheter, sier Simonsen.

Regjeringen har som mål å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene raskt og effektivt kan håndtere et stort antall flyktninger. På samme tid har regjeringen brukt lang tid på å få systemer på plass for å få fart på bosetting av ukrainske flyktninger. Dette har ført til at flere kommuner står i fare for å miste tilgjengelige bosteder, mens de venter. Ifølge KS er det også flere eksempler på at kommuner ikke har fått beskjed om etablering av mottak i kommunen, noe som gjør det ekstra utfordrende å kunne tilby velferdstjenester i tide.

Gjentatte ganger har vi de siste månedene sett at regjeringen sitter stille i båten før de griper inn. Krisen er stor hos nabolandene til Ukraina og flere land, deriblant Polen, har ytret ønske om at Norge bistår. På samme tid sitter den norske regjeringen og venter på formelle henvendelser før de kan utrette noe. Kan vi med rette si at Norge er best i klassen, eller bør vi kunne forvente at den norske regjeringen er mer frempå og bistår i en krisesituasjon? Vi vet at kommunene i vårt langstrakte land, sammen med frivilligheten og private aktører, er klare til å ta imot de som kommer. - Det er nødvendig med et temposkifte når det gjelder bosetting av flyktninger i kommunene, sier forbundsleder Alfred Sørbø, som mener Unio og Akademikerforbundet må være tett på utfordringene og bidra til gode løsninger gjennom partssamarbeidet.

Akademikerforbundet og Unios politikk

Unios styre har vedtatt policydokument for integrering av flyktninger fra Ukraina som Akademikerforbundet har sluttet seg til.

Unio var i møte med inkluderingsminister Mjøs Persen den 21. mars 2022.

I møtet med statsråden la Unio vekt på at det er avgjørende at vi lykkes med en god integrering av flyktningene som kommer til Norge. Integrering forutsetter aktiv deltakelse fra alle i det norske samfunnet – både offentlige og private aktører samt sivilsamfunnet – og aktiv deltakelse av flyktningene selv. Unios 390 000 medlemmer, de fleste innenfor utdannings- og helsesektoren, politiet og mange andre grupper som inngår i velferdstjenestene som NAV, flyktningetjenester, bibliotek og ansatte i kultursektoren i kommunene. Disse er til stede på mange av de arenaene der viktige integreringstiltak foregår.

Våre medlemmer erfarer at flyktningenes trygghet for egen og nærmeste families framtid er nødvendig for å kunne mobilisere egne ressurser til å lære nytt språk, nye ferdigheter, nye kulturkoder, bli del av nye nettverk og så raskt som mulig kunne klare seg selv i Norge.

Unio var i møtet tydelig på at flyktningenes deltakelse i utdanning og arbeidsliv er hovedvirkemidler for en god integrering og en viktig vei til sosial mobilitet – og et hinder for utenforskap og fattigdom.

Det er også en garanti for en velfungerende velferdsstat. Det må være et mål at vi som samfunn legger til rette for at flyktningene raskest og best mulig skal kunne bidra med sine ressurser i utdanning, arbeidsliv og i samfunnet ellers. Samtidig er det viktig at vi er forberedt på og villige til å bruke tid og ressurser på å investere i de som kommer, i form av god helse, bosetting, utdanning og kvalifisering til arbeidslivet.

Status for integrering av ukrainske flyktninger i Norge

Status den 3. mai 2022 er at 15 686 ukrainske flyktninger har søkt om beskyttelse i Norge på grunn av pågående krig i hjemlandet. Godt over halvparten har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Det er en klar overvekt av kvinner og barn som har søkt om beskyttelse. Det var kun 983 bosatte flykninger. Regjeringen har varslet tiltak for å øke tempoet. Vi registrerer viljen til raskere bosetting, men det gjenstår å se om tiltakene gir ønsket effekt.

Beskrivelse av ulike scenarioer

Utlendingsdirektoratet (UDI) har i samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU), Kripos, Landinfo, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet  (IMDi) utarbeidet tre scenarioer knyttet til ankomst av flyktninger fra Ukraina.
Lavt scenario: 25 000–35 000
Midt scenario: 50 000–70 000
Høyt scenario: 90 000–120 000

Koordinerende arbeidsgruppe

Situasjonsbeskrivelsen og utfordringsbildet vil bli fulgt opp av en arbeidsgruppe ledet av sekretariatet i Unio. Akademikerforbund deltar i arbeidsgruppen. Mye av integreringsarbeidet som berører våre medlemmer vil først skje etter sommeren, når barn skal starte opp i barnehage og skole, ungdom skal studere og voksne skal ut i arbeidslivet. En koordinerende arbeidsgruppe vil kunne bidra med viktige innspill til Unios videre integreringsarbeidet i samspill med myndighetene utover høsten.