Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no
Mange av våre medlemmer både i offentlig og privat sektor har de siste årene opplevd omfattende omstillinger. Endring av organisasjonsstruktur, virksomhetsoverdragelse og omstilling til hjemmekontor har preget medbestemmelsesmøter. I tillegg drøftes nå større og mer grunnleggende endringer. Er vår oppfatning av arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret tilfredsstillende med tanke på teknologisk utvikling? Har drivkraften bak debatten om miljø og klimaendring overslag til hvordan vi organiserer arbeidplassen og medbestemmelse?
I en utredning sendt på høring til det organiserte arbeidslivet, «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv: Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering», tematiseres hvordan medbestemmelse styrkes og svekkes når tilknytting mellom arbeidsgiver og arbeidstaker endres. I utvalget var det blant annet et flertall som mente at arbeidsmiljøloven bør vurderes å utformes slik at den tydelig omfatter både fysiske og digitale arbeidsformer. Altså at arbeidsgiver er forpliktet til å ivareta arbeidstakere tilknyttet virksomheten uavhengig av hvor arbeidet finner sted. Flertallet i utvalget ønsker at det skal foreligge en drøftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av ulike tilknytningsformer i virksomheten. Utredningen utfordrer også grensen for antall ansatte før det er pålagt å opprette et arbeidsmiljøutvalg. I dag er denne grensen på 50, flertallet i utvalget har et ønske om å senke denne til 30, med et handlingsrom for enda mindre bedrifter dersom en av partene ønsker opprettelse. En uro brer seg i den norske modellen: Hva skjer med god praksis for medbestemmelse når den ansvarlige arbeidsgiveren blir vanskelig å se og arbeidstakeren får en løs tilknytting til arbeidsplassen?
Selv om endringer i vår forståelse av arbeidslivet kanskje er uunngåelig, er det viktig å huske at vi har noen grunnprinsipper om medbestemmelse i den norske modellen som står støtt. Hele formålet med kapittel to i arbeidsmiljøloven er at en arbeidstaker både har rett og plikt til å medvirke i egen arbeidshverdag, uansett hvilken form denne tar. Denne medvirkningen trenger ikke å handle om høytsvevende organisatoriske endringer, det kan også like gjerne handle om hvordan man innretter arbeidet, fysisk eller digitalt, i en konkret tjeneste. I forbindelse med en omstilling av barneverntjenesten i Drammen kommune, er tidligere hovedtillitsvalgt Hanne Loennechen tydelig på hvorfor medbestemmelse er viktig. «– Det er viktig for meg å formidle til de som er uorganisert at det nytter å være organisert og at man da har muligheten til å påvirke. Dette så vi spesielt i forbindelse med den planlagte omorganiseringen av barnevernet i Drammen.» Loennechen, og andre tillitsvalgte i Drammen kommune, kjempet hardt mot en uhensiktsmessig oppdeling av barneverntjenesten og fikk til slutt gjennomslag. God medbestemmelse er i grunn ikke komplisert, sier Loennechen. Det handler om å ha muligheten til å levere innspill og en forventing om å bli møtt med respekt. Denne muligheten har man ikke om man ikke er organisert.
Det er din tillitsvalgt som gjerne forvalter medbestemmelse i dialog med arbeidsgiver. Dersom du står i en omstillingsprosess og mener at din mening ikke blir hørt: Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta initiativ til et dialogmøte med arbeidsgiver. Du kan også kontakte en av våre rådgivere på raadgivning@akademikerforbundet.no
Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no