TiA mener: Statsbudsjettet 2023 med både opp- og nedturer for tolkeprofesjonen

Med forslag om flere faste stillinger i Nav tolketjenesten og nedjustering av tolkenes rettsalær, mener Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) at statsbudsjettet 2023 inneholder både gledelige oppturer og bekymringsverdige nedturer.

TiA reagerer med bekymring på forslaget i statsbudsjettet for 2023 om å redusere tolkers rettsalær fra 4/5 til 2/3. Dette vil gjøre viktige oppdrag for domstolene mindre attraktive for tolker generelt, og for svært høyt kvalifiserte tolker spesielt.

I veilederen til salærforskriftens § 1 understreker Justis- og beredskapsdepartementet viktigheten av å sørge for høyt kvalifiserte tolker. Forslaget om reduksjon i tolkers rettsalær viser manglende forståelse for og kunnskap om hvor viktige høyt kvalifiserte tolker er for rettsikkerheten til de som benytter tolk, noe som er grundig dokumentert i alle offentlige utredninger og rapporter om tolking i offentlig sektor.

Feilslått og farlig forslag

Probas rapport utarbeidet i 2022 for IMDi om tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester slår fast at det offentliges tilgang på kvalifiserte tolker påvirkes av virksomhetenes betalingsvillighet. Dette gjelder spesielt for høyt kvalifiserte tolker. Dermed vil tilgangen på disse bli dårligere om forslaget om reduksjon i tolkenes rettsalær vedtas, noe som igjen vil sette rettssikkerheten i spill.

Går mot tolkeloven

Proba-rapporten peker også på at det offentliges samlede utgifter til tolketjenester utgjør ”en forsvinnende liten del av et statsbudsjett”, og at det offentlige er avhengige av å øke budsjettene for tolketjenester ”for å oppnå målene med tolkeloven”. Forslaget om å redusere rettstolkenes salær går på tvers av denne anbefalingen, og vil kunne svekke tolkelovens måloppnåelse.

Forslaget om reduksjon i salæret harmonerer heller ikke med Kunnskapsdepartementets uttalelse i forarbeidet til tolkeloven om tolkenes lønnsdannelse. Departementet ”antar at innføring av tolkeloven vil kunne bidra til en forbedring av tolkenes lønns- og arbeidsvilkår”. Dette er viktig både for å sikre tilgangen på høyt kvalifiserte tolker og for profesjonaliseringen av tolkeyrket, noe vi mener regjeringens forslag vil ødelegge for.

I følge både Proba og NOU 2014:8 ser offentlige virksomheter til hverandres praksis, og tar gjerne utgangspunkt i nettopp rettsalæret ved fastsettelse av egen honorering av tolker. Forslaget til ”negativ harmonisering” av tolkenes rettsalær kan dermed bli dobbelt negativ både for tolkene og for det offentlige, med dårligere tilgang på høyt kvalifiserte tolker og svekket rettssikkerhet som resultat.

Flere faste tolker i Nav

Det er gledelig at det foreslås en økt bevilgning på 32 millioner til flere faste stillinger i Navs tolketjeneste for døve, hørselshemmede og personer med døvblindhet. TiA mener at dette absolutt er på sin plass, etter at tolketjenesten lenge har vært nedprioritert.

Tolketjenesten ble styrket i 2021, men fikk ikke den foreslåtte videreføringen av dette i 2022. Det er derfor betryggende å se at regjeringen nå tar sitt ansvar for den offentlige tolketjenesten alvorlig.

Flere betyr ikke bedre

Samtidig stiller TiA seg skeptisk til påstanden om at styrkingen med flere faste stillinger ved Nav tolketjenesten vil føre til økt kvalitet på tolketjenestene – i hvert fall på kort sikt.

Da tolketjenesten ble styrket i 2021, rekrutterte Nav hovedsakelig relativt nyutdannede, uerfarne tolker. Dette fordi kravet til effektivitet og måling på dekningsgrad alene gjør at Nav vil ha tolker som behersker ”alle metoder”, som innebærer at de må ha treårig bachelor med; tegnspråktolking, skrivetolking, haptisk kommunikasjon, tolking for personer med døvblindhet og tegn som støtte.

TiA mener at høyere kvalitet på tolketjenesten krever spesialisering, og at dagens fokus på effektivitet og dekningsgrad hindrer dette. Dermed blir ikke behovet for høyere kvalitet på tolketjenestene fulgt opp, samtidig som høyt kvalifiserte og erfarne frilanstolker med spesialkompetanse utestenges fra å bli ansatt ved Nav tolketjenesten.

Ingenting til de som gjør mest

TiA stiller seg kritisk til at det fortsatt ikke foreslås en økt ramme for honorering av frilanstolkene som tar oppdrag for Nav tolketjenesten. Innleide tolker står for nesten ¾ av tolketimene som leveres av Nav, men er som selvstendige oppdragstakere uten de rettigheter ansatte har til blant annet feriepenger, tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring. Frilanstolkenes honorarsats har lenge ligget på et nivå som TiA anser som sosial dumping, og det er derfor på høy tid at noe gjøres.

Både TiA og Nav har dokumentert at mange erfarne frilanstolker har sluttet eller vurderer å slutte grunnet de dårlige lønns- og arbeidsvilkårene. Redusert tilgang på oppdrag, grunnet økt satsing på ansatte tolker i Nav tolketjenesten, vil innebære at flere slutter. Siden tolketjenesten fortsatt vil være helt avhengig av innleide frilansere, vil dette gi en nedgang i dekningsgraden samtidig som viktig kompetanse forsvinner. Dermed er det en stor risiko for at tolketilbudet til døve og hørselshemmede heller blir redusert enn styrket.

For å motvirke dette, må satsen for innleide frilansere hos Nav tolketjenesten tilsvare det Nav har satt som honorar til innleide talespråkstolker. Det vil gjøre det mulig å leve av å være frilanstolk for Nav tolketjenesten, og sikrer tolketjenesten tilgang på høyt kvalifiserte tolker når behovet er større enn hva de ansatte kan dekke. At regjeringen ikke rydder opp i Navs frilanstolkordning og øker honoreringen, mener vi er både skuffende og skremmende.