Taushetsplikt, roller og tillitsforhold

Med ujevne mellomrom dukker det opp saker der tolker anklages for å bryte taushetsplikten eller komme i konflikt med tolkeprofesjonens etiske retningslinjer. Heldigvis er disse sakene sjelden av alvorlig art, men unntaksvis dukker det opp tilfeller som er så graverende at de får stor oppmerksomhet. I tolkemiljøet er det naturlig at disse sakene blir et hett samtaleemne, siden de fort kan rokke ved den tilliten som tolkeprofesjonen er avhengig av å ha hos primærdeltakerne. 

Handler om å ivareta primærdeltakerne

Alle tolker er underlagt flere ”lag” med lover og retningslinjer. Den mest grunnleggende av disse er taushetserklæringen som må signeres før man får jobbe som tolk, og som strengt begrenser muligheten til å bringe videre og bruke informasjon fra tolkesituasjoner.  

- Taushetsplikten handler om å ivareta primærdeltakerne og alt det som kommer frem i en tolkemediert samtale, uttaler førstelektor Ingeborg Skaten ved Høgskolen på Vestlandet til Tolkene i Akademikerforbundet (TiA).   

Må ikke misbruke eller utnytte sin posisjon som tolk

Taushetspliktens strenge begrensninger er fulgt opp i TiAs etiske retningslinjer §8, og i punkt 6 i IMDis retningslinjer for god tolkeskikk. I disse slås det blant annet fast at tolken ikke på noe tidspunkt må misbruke eller utnytte sin posisjon som tolk eller den informasjonen en får tilgang til gjennom tolkingen, til personlig eller økonomisk vinning.  

Hva som er økonomisk vinning er stort sett enkelt å forstå. Med personlig vinning kan det være litt mer komplisert. Om man får “likes” på bilder publisert i sosiale medier eller betraktninger fra tolkeoppdrag, er det personlig vinning? Det er ikke nødvendigvis brudd på taushetsplikten, men det er misbruk og utnyttelse av posisjonen som tolk for å få økt sosial kapital. Før en publiserer slikt for å “tjene” på hendelser fra andres liv som en kun har fått tilgang til fordi man er der som tolk, bør en kanskje tenke litt over hvordan det kan påvirke tilliten til tolkeprofesjonen? For å være profesjonell handler tross alt “om å sette sine egne private meninger og behov til side” (Røkenes og Hansen, 2012).  

Uheldig rolleblanding

I sommer var det mange som reagerte sterkt på at en tolk uttalte seg til media om den psykiske helsen til en tidligere klient. Tolken forsvarte seg med at det var lenge siden hen hadde tolket for klienten, og at uttalelsen var gjort som privatperson og ikke som tolk. Men verken taushetsplikten eller tolkeprofesjonens selvpålagte etiske retningslinjer går ut på dato, og de gjelder også uansett hvilken rolle tolken inntar.

Å være bevisst sine ulike roller er en av tolkens viktigste og samtidig mest utfordrende øvelser. Skaten understreker at det nettopp er hvordan tolken har fått tilgang til informasjonen som videreformidles som er poenget og problemet i denne balansegangen.

- Ved å bruke observasjoner fra sin tolkepraksis, kan tolken skape usikkerhet rundt tolkens nøytralitet, noe som igjen kan skape usikkerhet om hva som er tolkens rolle og ansvarsområde, sier førstelektoren.   

Tolker har ytringsfrihet

Skaten er samtidig klar på at uheldig rolleblanding ikke automatisk er brudd på taushetsplikten i lovens forstand, siden hensikten med denne er å beskytte på individnivå, og ikke på systemnivå. Det gjør for eksempel at tolker bør ha samme prinsipielle rett som arbeidstakere til å varsle om utilbørlige forhold på arbeidsplassen, noe som støttes av professor Patrick Kermit ved NTNU. Han mener at verken taushetsplikten eller de etiske retningslinjene forhindrer tolken i å uttale seg eller melde fra om kritikkverdige forhold.

- Tolkene kan ikke stille seg i en posisjon hvor de gir avkall på retter og muligheter som det er vanlig å ha i alle arbeidsforhold, herunder muligheten til å varsle, engasjere seg kritisk og lignende, uttaler Kermit til TiA.  

- Det er viktig at vi husker at tolker har ytringsfrihet på linje med andre borgere. I tillegg må vi ikke glemme at man også har lovbestemt opplysningsrett, og kan i noen tilfeller også ha en opplysningsplikt med tanke på omsorgssvikt eller vold, understreker NTNU-professoren.

Stort ansvar

Med ytringsfriheten følger det også ansvar. For tolkens del er dette ansvaret ekstra stort, i og med at tolkerollen gir tilgang til informasjon en ikke hadde hatt tilgang til som privatperson. Derfor er det viktig å benytte faglig skjønn og unngå uheldig rolleblanding som kan svekke tilliten til hele tolkeprofesjonen.  

Det er en god regel å alltid forholde seg til alt som er sett og hørt om enkeltindivider som taushetsbelagt informasjon, med mindre det angår tolkens egen arbeidssituasjon eller er nødvendig å dele med kolleger for å sikre god kvalitet på tolkingen. Informasjon og observasjoner som går på systemnivå kommer ikke inn under taushetsplikten på samme måte. Men det bør likevel ikke deles med andre, med mindre det også er tilgjengelig for tolken som privatperson, angår tolkens arbeidssituasjon og –miljø eller er nødvendig informasjon å gi kolleger. 

Se også, E-Professionalism and Signed Language Interpreters: Considering Social Media, Online Disclosure, and Small World Ethics