Tariff 2023

Det såkalte frontfagsmodellen kan enkelt forklares med at konkurranseutsatt industri i Norge gjennomfører sine lønnsforhandlinger først, og skaper slik en norm for etterfølgende tariffområder, deriblant offentlig sektor (SNL).

Hovedsammenslutningene har gitt sin tilslutning til lønnsdannelse etter denne modellen, men dette betyr ikke at praktiseringen av den ikke utfordres. En svakhet med modellen er at selv om partene i konkurranseutsatt industri, LO og NHO, forhandler frem en økonomisk ramme, er det i vesentlig grad lokale forhandlinger i virksomhetene senere på året som gir grunnlaget for den reelle lønnsveksten gjennom året.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser til at den reelle lønnsveksten over en lengre periode er høyere enn frontfagsrammen. Man må derfor stille spørsmålet om offentlig sektor i april/ mai forhandler på usikkert grunnlag. Av dette har diskusjonen om «etterslep» oppstått, differansen mellom resultatet i offentlig sektor og den reelle lønnsveksten for konkurranseutsatt industri. Dersom vi legger fjorårets rapport etter inntektsoppgjørene til grunn, viser trenden at frontfagsrammen har bommet mange år på rad.

På Tariffkonferansen ble våre tariffutvalg utfordret på denne problematikken og svarte i hovedsak at Akademikerforbundet, i likhet med Unio, støtter opp om frontfagsmodellen som normgivende over tid. Samtidig ble det presisert at det er behov for at modellen praktiseres mer fleksibelt enn vi har sett til nå. Frontfagsrammen blir ofte sett på som et tak, men aldri som et gulv. Det ble også reist spørsmål om hvor representativ modellen egentlig er, all den tid eksportutsatt industri er på vikende front. I tillegg ble det tatt til orde for at systematiske utfordringer, blant annet rekruttering i helsesektoren, bør søkes løst på siden av fronfagsmodellen, for eksempel gjennom lønnet permisjon for videreutdanning.

Hvordan de økonomiske kravene inn mot mellomoppgjøret blir seende ut avhenger i stor grad av hva TBU sier i sin foreløpige rapport om lønnsutviklingen i 2022, som kommer i midten av februar. I sitt innlegg på vår tariffkonferanse la forhandlingssjefen i Unio, Klemet Rønning-Aaby, ikke skjul på at det blir et krevende oppgjør. Tillit til frontfagsmodellen og en lønnsøkning som ble slukt av prisvekst i 2022 er kritiske punkter.

Uansett hvordan den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret blir, må foreningene ta stilling til innretning. Man må ha en fordelingsnøkkel. En typisk fordelingsnøkkel er en viss andel av den økonomiske rammen gitt i form av generelle tillegg og en viss andel/avsetning til individuelle forhandlinger. Dette er også et spørsmål som står sentralt i Akademikerforbundets årlige lønns- og tariffundersøkelse. På tvers av tariffområdene svarte de fleste at de ønsker en innretning på sin lønnsdannelse som kombinerer generelle og individuelle tillegg (bilde). Det var knyttet spesielt stor spenning til undersøkelsen for statlig tariffområde siden Akademikerforbundet, som en del av Unio, inngikk en ny felles tariffavtale med Akademikerne i hovedoppgjøret 2022. Resultatet av undersøkelsen går inn som et viktig element i vurderingsgrunnlaget for det statlige tariffutvalget når de nå skal utarbeide forbundets krav til Unio og i neste omgang gi sin tilrådning til Hovedstyret om fordelingsnøkkel på den økonomiske rammen ute i virksomhetene.

På Tariffkonferansen ble spørsmålet om fordeling av den økonomiske rammen i den enkelte statlige virksomhet drøftet intenst. Skal det være høyt generelt tillegg og kun individuell lønnsjustering for å rette opp utilsiktede skjevheter eller skal en større andel av rammen settes av til individuell måloppnåelse? Det var dog en bred enighet om at lønnsdannelsen bør skje nært medlemmene. De tillitsvalgte må ha god innsikt i hvordan en innretning påvirker lønnsoppgjøret for lokallaget, altså kan det være et poeng i seg selv å utnytte handlefriheten den nye avtalen gir oss til å finne ulike innretninger avhengig av hvilken virksomhet det er. Dette stiller også høye krav til representasjonen i de ulike virksomhetene og tariffutvalget for stat gir med det klar beskjed til forbundet sentralt om at de tillitsvalgte må få den kompetansehevingen de trenger.