Stødig tillitsvalgt gjennom mange år – gir veiledning både i lønnsspørsmål og psykiatri

- Det er fremdeles spennende å være tillitsvalgt, sier Svein, som fremhever at han må gjøre dette på sin måte på grunn av de store avstandene. Og det har medlemmene for lengst godtatt.

- Hva er årsaken til at du år etter år blir gjenvalgt?

- Fordi det er ingen andre som vil! ler Svein.

- Det er en så takknemlig gruppe medlemmer jeg er tillitsvalgt for, så det er ikke vanskelig å si ja, forteller han, men sier at det er mange møter han må kutte på grunn av de store avstandene.
Hans egen jobb medfører at han har mange reisedøgn i måneden. Når hans tverrfaglige ekspertteam utfører ambulerende veiledning i alle de tre nordligste fylkene, sier det seg selv at det blir begrenset tid til tillitsvalgtrollen.

Ergoterapeut med videreutdanning

Svein ble utdannet ergoterapeut i Trondheim i 1993, og tilhører denne smidige og smarte yrkesgruppen som alltid ser både praktiske og teoretiske løsninger på kompliserte problemstillinger. I tillegg har han bl.a. videreutdanning i veiledningspedagogikk, risikovurdering av pasienter med bruk av HCR-20 v/3, psykiskutviklingshemming og aldring i tillegg til videreutdanning om ADHD, Asperger og Tourettes syndrom. Behovet for veiledning innenfor disse lidelsene er forståelig nok stort, der miljøarbeidere og miljøterapeuter trenger stadig systematisk veiledning og oppfølging i sitt arbeid med disse brukergruppene.

Det er mange feilvurderinger som er gjort i skolen når det gjelder for eksempel elever som har ADHD. I dag ser vi at det å ansette vernepleiere i skolen kan være en god løsning fordi de tenker helt annerledes enn lærere. For eksempel flytter man ikke en elev med ADHD på første pult, men får eleven derimot sitte bakerst i klasserommet hvor han har full oversikt og da går det straks bedre, sier Svein.

Akademikerforbundet – et godt alternativ

Interessen for å jobbe med mennesker kom etter hvert som årene skred frem etter militæret. Da han begynte å studere i Trondheim hadde han både prøvd seg som ekspeditør i elektroforretning,

vaktmester i Brønnøy kommune, men også som ufaglært miljøarbeider på hjemstedets sentralinstitusjon for mennesker med psykisk utviklingshemning.

- Det handlet om å få fast jobb, men interessen for en profesjon våknet også opp for fullt etter å ha jobbet en tid på sykehjemmet. Som ergoterapeutstudent meldte jeg meg inn i Ergoterapeutforbundet, som også er et Unioforbund, forteller Svein. Etter noen år hoppet han over fra Ergoterapeutforbundet til Akademikerforbundet.

- Hvordan opplevde du å bytte forbund?

- Jeg fant fort ut at Akademikerforbundet passet bedre for meg enn Ergoterapeutforbundet, bl.a. fordi jeg opplevde at organisasjonen var så godt drevet. Jeg fikk rask og god kontakt sentralt når jeg hadde spørsmål, og jeg opplevde det som positivt at alle profesjoner var velkomne. Det er veldig positivt at forbundet er åpent for alle høyskoleutdannede, sier Svein.

Han sier også at han som tillitsvalgt har opplevd å få god back up sentralt når han har trengt det, ikke minst roser han forbundets kurs i lønnsforhandlinger.
- Selv representerer jeg en sammensatt medlemsgruppe bestående av blant annet sosionomer, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter og sekretærer. Alle har de høyskoleutdanning, selvfølgelig, og det er aktive og dyktige fagfolk, forteller Svein.

Formet tillitsvalgrollen selv

Etter hvert har Akademikerforbundet med Svein i spissen fått 27 medlemmer ved Nordlandssykehuset, og da Svein startet var de bare om lag 7 medlemmer, så jevnt og trutt har medlemstallet gått den riktige veien. – Medlemsrekrutteringen har kanskje stagnert litt det siste året, men vi har vært +/- 30 medlemmer de siste åra, sier han.

Det er en god tone mellom arbeidsgiver og fagforeningen under lønnsforhandlinger, og slike gode rykter bidrar til flere medlemmer.

- Det er veldig hyggelig at mange har meldt seg inn i Akademikerforbundet her, men det er ikke bare min fortjeneste. Varatillitsvalgt Grethe Bakkemo og jeg har et kjempegodt samarbeid, og vi har opp igjennom årene alltid blitt enige om hvordan vi organiserer medlemmene internt, og hvordan vi skal legge strategien for en rettferdig fordeling under lønnsforhandlinger. Vi er da to stykker som er «godt drilla» i lønnsforhandlinger, og det oppleves som utrolig bra. Etter hvert som årene har gått har jeg formet tillitsvalgtrollen selv sammen med min «assistent».

- Er du fornøyd med årets lønnsforhandlinger?

- Det gikk faktisk bra denne gangen også. Forhandlingsklimaet var godt, og arbeidsgiverne var flotte. En veldig god tone bidrar til at forhandlingene fungerer slik de skal, og det vil jeg virkelig berømme sykehuset for. Men igjen vil jeg si at jeg ikke gjør dette alene som tillitsvalgt, vi er to som samarbeider godt om gjennomføringen av lønnsforhandlinger. Det er krevende med flere profesjoner akkurat når det gjelder forhandlinger, sier Svein. Han synes likevel det har gått bra, og føler at han også har god «ryggstøtte» med kompetente ansatte i organisasjonen sentralt under forhandlingene. Han forteller at han har hatt lite kontakt med Region Nord, og sier det skyldes mest de kolossale avstandene, og at han nok har opplevd at kortest vei til hjelp er å ringe Oslo.

For øvrig vil han tilføye at han opplever at mulighet for gode og rettferdige lønnsforhandlinger er sentralt for ansatte som organiserer seg i Akademikerforbundet.
– I alle mine år som tillitsvalgt har jeg vært involvert i svært få konfliktsaker. Men selvsagt er det viktig å vite at du har noen i ryggen som har kunnskaper på også dette området dersom man skulle havne i en arbeidskonflikt. Så det å være organisert gir helt klart en trygghet.

Må være mer aktive for å rekruttere unge

- Hva tenker du om Akademikerforbundets muligheter for flere medlemmer?

- Jeg tenker at Akademikerforbundet sikkert kan få mange flere medlemmer, ikke minst blant de unge, for de må hentes tidlig. Men da må vi sikkert være mer aktive ute ved høyskolene og universitetene. Jeg tenker på hvordan jeg selv i min studietid meldte meg inn i Ergoterapeutforbundet, fordi de selvsagt var på studieplassen og markedsførte seg. Men nå har jeg inntrykk av at mange unge hopper litt fra forbund til forbund for å se hvem som har de gode tilbudene. Lovverket som beskytter en som arbeidstaker er så utrolig bra, så det kan tenkes at de unge føler stor trygghet uansett, og at de ikke føler hastverk med å organisere seg.
- Dersom vi her i Region Nord virkelig skulle gått mer inn for markedsføring og rekruttering, måtte organisasjonen tenke frikjøp i større grad.