Statsbudsjettet 2023

Regjeringen foreslår et betydelig strammere kommuneopplegg i 2023 enn den foreslo i Kommuneproposisjonen før sommeren. Det betyr at kommunene må kutte i utdanningstilbudet og i helse- og omsorgstjenestene. Dette gir grunn til bekymring sier forbundsleder Alfred Sørbø.

Stortinget må endre regjeringens budsjettforslag slik at staten kompenserer de økte utgiftene til kommunene. Alternativet er at det går utover tilbudet til innbyggerne, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Du kan leser mer om Unios kommenterar til statsbudsjettet her.

Barnevernsledernes kompetanse        

Vi er veldig glade for fokuset departementet retter mot å sikre at barnevernsledere har god kompetanse på å lede og organisere barneverntjenestene i kommunene. Dette er essensielt for å videreutvikle kvalitet og stabilitet i det kommunale barnevernet. Det er videre viktig at det gis ressurser for å følge opp særlig sårbare kommuner, og at statsforvaltere og kommuner kan gjøre tilpassete tiltak som bidrar til å sikre at tjenester er oppe og går og er i positiv utvikling. Departementet bør vurdere om en bør opprette særskilte potter for dette.

Finansiering av master i barnevern

Vi er bekymret for hvordan utdanningsinstitusjonene benytter midler som følge av finansieringskategori E for barnevernspedagogutdanningen og kategori D for barnevernsutdanningen ved Universitetet i Agder. Det gjelder også finansiering av master i barnevern, som ikke alle studiesteder heller ikke ennå har etablert. Vi vurderer at Kunnskapsdepartementet bør gjennomgå hvordan ressurser som er tiltenkt konkrete utdanninger benyttes, da det kan se ut som at utdanninger selv om de er høyere finansiert enn andre utdanninger ikke får dra veksler på dette. Videre bør alle studiesteder ha tilbud om master i barnevern for å sikre viktig dybdekompetanse over hele landet. Vi er videre svært opptatt av at Universitetet i Agder sin femårige barnevernsutdanning gis oppmerksomhet og følges opp for at vi kan lære av dette. Det er et viktig forsøk på å styre kompetansen i barnevernet gjennom en femårig fagintegrert barnevernsutdanning, som kan ha sine fordeler vs. dagens gjengse struktur med en oppdeling gjennom et bachelorløp og et masterløp slik barnevernspedagoger må gjøre i dag. De ka videre tilrettelegge for praksis gjennom fem år – og slik skape en viktig sammenheng for profesjonsdannelsen.

Underfinansiering av kommunalt barnevern

Vedrørende støtte til det kommunale barnevernet, så er det noen kostnader som er utfordrende innenfor dagens rammer knyttet til å jobbe med å kunne oppnå kompetansekravene fra 2031. Dette er knyttet til kostnadene for at alle ansatte i 2031 skal ha en barnevernsfaglig master. Dette er viktig for kvalitetsutviklingen, men er krevende for tjenestene å sikre samtidig som en skal sikre full drift av tjenestene. Vi mener støtten til utdanning av barnevernspersonellet bør styrkes utover dagens støtteordninger til de nasjonale videreutdanningene – det bør opprettes konkrete støtteordninger for masterløp i barnevern (barnevernspedagoger) og barnevernsarbeid (andre profesjoner).

Grunnmodell for hjelpetiltak må ferdigstilles og implementeres i hele landet.

Dette er et viktig utviklingsarbeid som bidrar til å tydeliggjøre det barnevernsfaglige ansvaret og tiltaksapparatet i kommunene. Det er utviklet i en samskaping mellom Bufdir, nasjonale kompetansemiljø og 10 kommuner, der brukermedvirkning også er ivaretatt. Vi mener Departementet kan bruke dette som et foregangsarbeid for god tjenesteutvikling. Og, vi anbefaler departementet på det sterkeste å:

• sikre midler både for raskest mulig ferdigstillelse av innholdet for alle aldersgrupper
• etablere et nasjonalt og regionale kompetansemiljø med ansvar for implementering fremover
• sikre at alle kommuner kan få tilgang til implementering raskest mulig    

Flere fast ansatte tolker i NAV

I NAV foreslås det i statsbudsjettet å styrke fast ansettelse av tolker med 32 mill. Gjelder hørselshemmede, døve og døvblinde. Dette er i samsvar med Akademikerforbundets krav til bedre lønns og arbeidsvilkår for tolkene.