Statsbudsjettet 2022: For lite til kommunene

Regjeringen bevilger for lite til kommunene i statsbudsjettet for 2022. – Regjeringen skryter av økningen til kommunene. Det som ikke nevnes er at pengene spises opp av faste poster, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Regjeringen legger seg i det nedre intervallet fra Kommuneproposisjonen for hvor mye veksten i de frie inntektene skal øke neste år. Kommuneproposisjonen foreslo mellom 2,0 og 2,4 milliarder i økte frie inntekter i 2022. Nå foreslår regjeringen at de frie inntektene øker med 2,0 milliarder kroner i 2022.

Justert for demografi, merkostnader til pensjon og regjeringens satsinger innenfor de frie inntektene vil det – slik regjeringen Solberg ser det – være et økt handlingsrom for kommuneøkonomien i 2022 på 0,5 milliarder kroner.

– Men regjeringen tar ikke høyde for alle de andre tjenestene som spiser av de frie inntektene – som regjeringen ikke nevner, slår Orskaug fast.

– Dette gjelder bemannings- og pedagognormen i barnehagene som KS har anslått til å være underfinansiert med 1 milliard kroner. Nå vil regjeringen at 100 millioner kroner av de frie inntektene skal brukes på formålet. Det gjenstå da 0,9 milliarder kroner som ikke er finansiert, sier han.

Orskaug ramser opp:

Toppfinansieringen av ressurskrevende brukere er underfinansiert med minst 300 mill. kroner, dårlige fylkesveier krever økt vedlikehold, aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, ras-, flom- og skredsikring og ikke minst annen mervekst i helse og omsorg, som ikke fanges opp av demografikostnadene, vil også spise av de frie inntektene.

– Samlet snakker vi minst om at de frie inntektene i budsjettforslaget vil gi en reell nedgang i det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren på 1,4 milliarder kroner. Det vil gi reelle kutt som vil ramme kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengige av veksten i de frie inntektene, sier Orskaug.

Les mer på Unio.no