Sentrale regler knyttet til varsling

Hva er varsling?

Reglene for varsling fremgår av kapittel 2 A i arbeidsmiljøloven. 

Hva som er «varsling» og å hvilket grunnlag du kan varsle kan du se i aml. § 2 A-1:  

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.  

(2) Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

  • a. fare for liv eller helse
  • b. fare for klima eller miljø
  • c. korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • d. myndighetsmisbruk
  • e. uforsvarlig arbeidsmiljø
  • f. brudd på personopplysningssikkerheten.


(3) Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling etter kapitlet her, med mindre forholdet omfattes av andre ledd

Varslingsretten er en del av arbeidstakers ytringsfrihet jf. Grl. § 100. Lovgiver er tydelig på at det både er viktig og ønskelig at arbeidstaker melder ifra når de blir oppmerksomme på at forholdene i virksomheten ikke er som de bør, eller skal være. Et varsel vil kunne bidra til å hindre, avdekke og/eller stanse kritikkverdige forhold, og dermed kunne avverge skader, ulykker og/eller omdømmetap.

 

Har jeg en ubetinget rett til å varsle?

Arbeidsmiljølovens § 2 A-1 har arbeidstaker som et utgangspunktet en ubetinget rett til å varsle, forutsatt at det man ønsker å si ifra om anses som et kritikkverdige forhold i virksomheten. Vilkåret «kritikkverdige forhold» omfatter blant annet brudd på lover, forskrifter, etiske normer eller bedriftsinterne retningslinjer. Eksempler her er brudd på skatteregler, økonomisk utroskap, tyveri, korrupsjon, brudd på anskaffelsesreglement, destruktiv ledelse, mobbing, seksuell trakassering, utslipp som forurenser miljøet, svikt i sikkerhetsrutiner, uforsvarlig saksbehandling eller makt/myndighetsmisbruk. Listen er ikke uttømmende. Potensielle «kritikkverdige forhold» er i stor grad knyttet til de konkrete risikoforholdene på det enkelte arbeidssted. Ytringer som gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold anses ikke som en varsling.

Hvordan varsler jeg?

Fremgangsmåten for varsling både internt og eksternt kan du finne i Aml. § 2 A-2.  

Har jeg krav på at arbeidsgiver behandler varselet?

Arbeidsgiver har etter aml. § 2 A-3 en lovfestet aktivitetsplikt ved varsling. Ifølge bestemmelsen skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgivers rutiner for varsling beskriver ofte hvordan et varsel vil bli håndtert i virksomheten.

Hva er gjengjeldelse?

Gjengjeldelseshandlinger mot en ansatt er ulike negative reaksjoner hvor årsaken kan forklares med at vedkommende har varslet. Det kan være formelle arbeidsrettslige sanksjoner som for eksempel advarsler, oppsigelse, avskjed og/eller andre rettsstridige sanksjoner.

Arbeidsmiljøloven har et klart forbud mot ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiver ved varsling, jf. lovens § 2 A -4. Arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2 A-2 om forhold vedkommende mener er kritikkverdige, skal være beskyttet mot gjengjeldelse.  

Kilder: lovdata og arbeidstilsynet. 




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Utviklet av Imaker as