Seniorkompetanse en viktig ressurs i arbeidslivet

Det er klokt både for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte at vi står i arbeid så lenge vi kan og vil. Nøkkelen er en tydelig definisjon av seniorkompetanse og en offensiv seniorpolitikk. 

Akademikerforbundets Seniorutvalg er opptatt av at seniorene som ressurs blir brukt i arbeidslivet. Seniorene er viktig for samfunnet og arbeidsplassene. Det å delta i arbeidslivet på en ønsket og meningsfull måte gir også et bedre seniorliv.

Seniorpolitiske barometer viser at nordmenn vil gå av med pensjon stadig tidligere. Ønsket pensjonsalder er i nå 65,2 år, mot 66,2 år for fem år siden. Ett års redusert gjennomsnittlig pensjonsalder betyr 40 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk tap. I tillegg trenger arbeidslivet hodene og hendene for å gjennomføre oppgavene som holder samfunnet i gang.

Ett av formålene med pensjonsreformen er å få flere til å forlenge sitt yrkesliv. Folk flest ser ut til å være enig i at man må stå i arbeid lengre, når levealderen øker. Samtidig synker ønsket pensjonsalder. Det henger ikke sammen.

Seniorbarometret viser at ledere ønsker erfarne medarbeidere, men er skeptiske til å satse på eldre og seniorer.  De nøler med å rekruttere eldre ansatte, forfremme dem og tilby eldre kurs og opplæring i arbeidstida. Samtidig er de fleste lederne godt fornøyd med seniorenes arbeidsevne og innsats. Dette er et paradoks.

Oppfatningen av når man aldersmessig er «eldre» har økt. Lederne mener man er eldre ved 56,6 år. Blant de yrkesaktive er tallet høyere. 4 av 10 over 60 år anser seg ikke som eldre i arbeidssammenheng. Det er forskjell på bransjer og ledere når man oppfattes som «eldre». Blant annet er det systematiske forskjeller mellom privat og offentlig sektor. I privat sektor betraktes man som eldre tidligere. Forskerne finner ingen spesielle forhold som skaper denne oppfatningen, ut over ledernes generelle holdning til eldre.
Enkelte opplever aldersdiskriminering. En utbredt form for forskjellsbehandling er at yngre arbeidstakere blir foretrukket ved innføring av ny teknologi eller nye arbeidsmåter. Akademikerforbundets Seniorutvalg mener slik forskjellsbehandling er med å påvirke at seniorer trer ut av arbeidslivet unødvendig tidlig. Seniorer støtes ut av arbeidslivet ved forskjellsbehandling i arbeidsoppgaver på grunn av alder.  

Glede, mestring, arbeidsoppgaver og miljø er viktige faktorer for et godt arbeidsliv. De eldste yrkesaktive gruppene har størst arbeidsglede, og mange eldre opplever at de mestrer arbeidet godt. Samtidig gleder mange eldre seg til å tre ut av arbeidslivet.  Det er legitime grunner til å slutte i lønnet arbeid tidlig. En oppjaget og masete arbeidssituasjon er noe som driver pensjonsalderen ned. Men det er også en rekke grunner til å fortsette i arbeid etter at man får rett til pensjon, som livskvalitet, føle seg nyttig og få positive opplevelser av selvmestring. Akademikerforbundets Seniorutvalg mener arbeidsglede er en verdi som kan og bør understøttes.

Oppfatninger om seniorer i yrkeslivet handler mye om holdninger. Akademikerforbundets Seniorutvalg mener en aktiv senior- og personalpolitikk er viktig for å etablere holdninger og praksis som både ivaretar de som ønsker å fratre tidlig, og ansatte som vil stå lengre i arbeidslivet. Et grep er å sette søkelys på real- og formalkompetansen.
Arbeidslivsforskere i Forskningsstiftelsen Fafo  har undersøkt hva seniorkompetanse egentlig er. Mye handler om erfaring, og seniorkompetanse går utover de vanlige definisjonene av kompetanse. Men faglighet, sosiale evner og det å gjøre de riktige grepene inngår. Det hele oppsummeres som en handlingskompetanse, som det kan være vanskelig å sette ord på.

Noen typer kompetanse forutsetter alder og modenhet for å utvikles. Her ligger nøkkelen til seniorkompetanse. Livserfaring gir trygghet og ro. Ansiennitet gir unik virksomhetskunnskap. Senioren har ofte en omfattende samfunnsforståelse og en generasjonskompetanse.  En livsfase med mindre forpliktelser på hjemmebanen gir overskudd og kapasitet.

Seniorkompetanse krever også å lære noe nytt og utvikle egen kunnskap og rolle. Derfor mener Akademikerforbundets Seniorutvalg det er viktig at de som defineres som seniorer, også får delta i virksom hetens kompetanseheving.

Kompetanse Norge  peker på «seniorsyndromet» - at forventingene til seniorene reduseres - kan bli en ond sirkel. Rådet fra fagfolk er: skal seniorkompetanse framstå som en ressurs i en virksomhet må den identifiseres, deles og brukes.

Når er seniorkompetanse en viktig ressurs? Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Derfor blir det viktig at ønsket seniorkompetanse defineres eksplisitt for den enkelte virksomhet. Dessuten er seniorkompetansen individuell, altså forskjellig fra person til person. Derfor blir det viktig å kartlegge all kompetanse den enkelte har.

Akademikerforbundets Seniorutvalg mener samfunnet trenger at flest mulig kan og vil fortsette i lønnet arbeid lengst mulig. Da er det viktig å ha en seniorpolitikk som stimulerer til mestring, yrkesdeltakelse og kompetansevedlikehold – slik at seniorkompetanse blir ettertraktet og benyttet.

Akademikerforbundet

Akademikerforbundet er medlemsorganisasjonen for personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning.
Våre medlemmer jobber hovedsakelig innen administrasjon, ledelse, økonomi, personalforvaltning og informasjonsarbeid.
Akademikerforbundet dekker alle tariffområder med unntak av NHO-sektoren, så du trenger ikke bytte forbund fordi du bytter jobb.
Akademikerforbundet er medlem av Unio, som er landets nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden.
For mer informasjon, se her

Seniorpolitisk senter

Senter for seniorpolitikk er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet. SSP initierer og støtter forskning innen fagområdet, og bidrar til samarbeid om seniorspørsmål med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner.
For mer informasjon: https://seniorpolitikk.no/

Kilder

• Ljunggren, J; Hernes, D.; Øye E. & Holst L.S. (2021). Norsk seniorpolitisk barometer 2021.
  Ledere i arbeidslivet. Oslo: Ipsos.
• Rathe, L.; Hernes, D.; Rosness, M. & Motrøen, M. (2020). Norsk seniorpolitisk barometer 2020. Yrkesaktiv befolkning.  Oslo: Ipsos.
• Hilsen, A.I. (2016). Hva er seniorkompetanse? Fafo-rapport 2016:21
• Tkachenko, O. (red.) (2019). KOMPASS. Tema: Seniorer – kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet. Oslo: Kompetanse Norge