Senior medlemsmøte i Akademikerforbundet region øst

I Akademikerforbundets styringsdokumenter heter det; (..)at livsfasepolitikk inngår som en viktig del av virksomhetens personalpolitikk med særlig fokus på seniorpolitikk i alle tariffområder». Akademikerforbundet region øst har per i dag 636 seniormedlemmer over 55 år, hvorav 475 fortsatt er yrkesaktive og 133 er alderspensjonister. I 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i regionen for å undersøke om seniormedlemmene hadde ønske om å ha egne møter hvor det kunne arbeides med seniorpolitiske spørsmål. Tiltaket viste seg å bli særdeles godt mottatt, og per oktober 2019 er det blitt arrangert 5 medlemsmøter for denne gruppen.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren, Hovedtillitsvalgt i Oslo kommune

Den 10.oktober 2019 var det duket for nok et medlemsmøte med over 40 oppmøtte. Mens Trond Granlund med band innledet med stemningsfulle arbeiderviser og gamle svisker fra sin rikholdige musikalske katalog, skapte professor Bjarne Jensen stort engasjement med sitt foredrag om eldrebølgen og mulig juks med fakta.

Jensen er professor i offentlig økonomi og har bl.a. tidligere vært ansatt ved Høgskolen i Hedmark og sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han er spesielt opptatt av finansiering, styring og planlegging i kommuner og offentlige velferdstjenester, og har skrevet flere bøker om kommune-Norge. Han har også ledet flere offentlige utredninger om finansiering og styring av offentlige velferdstjenester.

Foredraget tok utgangspunkt i Civitas konklusjon om at Velferdsstaten ikke er bærekraftig på bakgrunn av deres beregning som viser at det i 2060 bare vil være 2,5 personer til å dele på den sammen velferdsregningen som 5 personer delte på i 1970. Jensen mener imidlertid å ha belegg for å hevde at denne påstanden rett og slett kan være en bløff for å få aksept for reformer folk flest kanskje ikke er tjent med, hvor man går bort fra kollektive og solidariske ordninger til fordel for individuelle og kommersielle ordninger. Han hevdet videre at virkningene av «eldrebølgen» er sterkt overdrevet og belyste sitt syn med offentlig statistikk. Han er ikke uenig i at velferdsstaten trenger reformer, men mener at de må være basert på korrekt fakta og kunnskap. Han påpekte at Norge stadig rangeres som det beste land å leve i av FN og OECD, men at det fremover selvsagt vil være behov for ekstra innsats i pleie, omsorg- og helsetjenesten som følge av flere eldre. Hans konklusjon er at dette vil framtidige generasjoner klare å få til med de utsikter til økonomisk vekst som perspektivmeldingene har lagt opp til.