Rikslønnsnemnda behandler tvisten mellom KS og Unio

I dag er det hovedforhandling mellom KS og Unio kommune i Rikslønnsnemnda. Nemnda skal fastsette lønnstilleggene for Unios grupper i kommunesektoren og sluttføre resultatet i årets mellomoppgjør. 

– Jeg er forberedt på at innlegget til KS i Rikslønnsnemnda vil inneholde de samme bortforklaringene vi hørte i meklingen og under streiken. Det er alvorlig at KS ikke ser at rekrutteringsproblemene, spesielt når det gjelder sykepleiere og lærere, er et samfunnsproblem som må løses, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal.

Våre påstander til nemnda

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Lønnsveksten i kommunesektoren ble betydelig lavere enn i privat sektor i fjor.

En av Unios påstander inn til Rikslønnsnemnda er at vi må ta igjen dette etterslepet. Unio krevde en klar reallønnsvekst for våre grupper i dette lønnsoppgjøret.

– Vi har hele veien sagt at årets oppgjør må være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, og at det må følges opp i kommende tariffoppgjør, sier Handal

Unio mener at det er to store utfordringer må løses: Det ene handler om at lønnsnivået for de kvinnedominerte høyskolegruppene er for dårlig. Særlig gjelder dette sykepleiere og spesialsykepleiere i primærhelsetjenesten. Unio og KS er enige om at det er et problem å beholde og rekruttere til denne sektoren.

Den andre utfordringen handler om den svake lønnsutviklingen og utfordringen med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger i grunnskolen og videregående skole.

Hvem deltar i Rikslønnsnemnda?

Partene i denne tvungne arbeidstvisten er KS og Unio. For Unio deltar forhandlingssjef, Klemet Rønning-Aaby som prosessfullmektig og Steffen Handal er partsrepresentant for forhandlingsutvalget i Unio kommune. I tillegg er nestleder i Unio kommune, Silje Naustvik, oppnevnt medlem med stemmerett. Seniorrådgiver i Unio, Ina Smith-Meyer, er oppnevnt medlem uten stemmerett.

KS har tilsvarende representasjon. I tillegg består Rikslønnsnemda av tre faste nøytrale medlemmer med stemmerett, og et medlem som er representant for arbeidstakerinteresser (LO) og et som representerer arbeidsgiverinteresser (NHO). Ingen av disse har stemmerett.

Kjennelsen

Det er ikke satt noen dato for når nemnda kommer med sin kjennelse.

Nemda fastsetter hvor store lønnstillegg Unios medlemsgrupper i Hovedtariffavtalens kapittel 4 får, og fra hvilken dato disse lønnstilleggene gis. Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffsoppgjøret våren 2022.

Dersom nemnda ikke imøtekommer Unios påstander er neste mulighet kommende hovedtariffoppgjør våren 2022.

– Basert på tidligere erfaringer med Rikslønnsnemnda kan det være grunn til å forvente at den stadfester resultatet i skissen fra riksmekler. Det vil i så fall være uheldig, men noe vi da er nødt til å ta til etterretning, sier Steffen Handal.

Han lover at kampen ikke er over. Neste stopp vil da være hovedoppgjøret i 2022.

– Rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor er et samfunnsproblem som må løses. KS viser liten vilje til å løse det, mener Handal.

– Økt  lønn til lærere, sykepleiere og de andre uunnværlige Unio-gruppene med høy utdanning er en investering i fremtidens velferd i kommunene. Det er en investering i barn og unge, oppvekst og helse. Det kan bli veldig dyrt å la være. Jeg og alle i Uniofellesskapet skal jobbe hver eneste dag for at arbeidsgivere og politikere skal forstå alvoret i situasjonen og faktisk gjøre noe med det, sier forhandlingsleder i Unio, Steffen Handal.

Fakta:

• Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene i all hovedsak forhandlet om lønn og lønnstillegg.
• I årets oppgjør var det Unios ambisjon og krav at resultatet skulle være å se starten på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Men verken forhandlinger eller mekling førte fram og Unio gikk i konflikt.
• Streiken varte i 9 dager fra 27.mai til 4.juni. Unio var i konflikt i 16 kommuner og 10 fylkeskommuner i KS-området. Streiken ble avblåst da regjeringen varslet at den ville stanse streiken ved tvungen lønnsnemnd.
• Stortinget vedtok den 15. juni 2021 lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS