Regjeringen vil kutte i etterlattepensjonene

– Regjeringen går for hardt fram når de kutter i etterlattepensjonene, og overgangsordningene er alt for knappe. sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Han viser til at netto innsparing med regjeringens forslag er 62 milliarder kroner i perioden 2023-2060.

– Mesteparten av innsparingene vil ramme kvinner.

Vil øke kjønnsforskjellene

Arbeidstakerorganisasjonene skriver i et felles innspill til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget at vi er enige i at det er viktig at endringene bør støtte opp under arbeidslinja, men påpeker at dagens etterlatte-ytelser i stor grad kommer kvinner til gode og at regjeringens forslag vil øke kjønnsforskjellene i pensjonssystemet.

– Vi understreker også at det må tas hensyn til de som allerede har slike ytelser. Overgangsreglene må være mye romsligere, for eksempel kan nytt regelverk avgrenses til å gjelde nye tilfeller, sier Orskaug.

Dagens etterlatte-ytelser har stort sett vært uendret siden 1967. Samfunnsmessige forhold har endret seg betydelig siden den gang, ikke minst kvinnenes inntreden i arbeidsmarkedet.

– Endringer bør derfor styrke arbeidslinja, sier Unios sjeføkonom.

Han mener den foreslåtte overgangsstønaden på tre år – som skal erstatte dagens livsvarige ytelser til etterlatte under 67 år kan – ramme hardt.

– De som har relativt få år igjen til pensjon har små muligheter for å finne jobb eller etterutdanne seg, her vil mye av den økonomiske belastningen bli skjøvet over på kommunene og sosialhjelpen, sier Orskaug.

Dette blir også påpekt av KS.

Nye runder på etterlattepensjoner i offentlig tjenestepensjon

I offentlig tjenestepensjon er etterlattepensjonene for de fleste lagt om til nettopensjoner for mange år siden. For eksempel utgjør full netto ektefellepensjon 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Disse ordningene ble i sin tid «utmålt» gitt at det fantes en ytelse fra folketrygden.

– Når folketrygden legges om, blir det nødvendig å se på etterlattepensjonene i offentlig tjenestepensjon på nytt. I den forbindelse vil sikkert noen ta opp spørsmålet om å erstatte disse ordningene med engangsutbetalinger i gruppelivsforsikringen, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.