Regjeringen skyver vanskelige spørsmål inn i det nye Pensjonsutvalget

Regjeringen lar det nye Pensjonsutvalget utrede både reguleringen av pensjonen til dagens pensjonister, levealdersjusteringens sosiale bakside og aldersgrensene i pensjons- og trygdesystemet.

– Dette er vanskelige spørsmål som regjeringen ikke har ønsket å diskutere tidligere. For eksempel har Unio ved gjentatte anledninger påpekt urettferdigheten i reguleringsregimet. I flere år har dagens pensjonister hatt nedgang i realinntekten fordi regjeringen har tviholdt på dagens firkantede måte å regulere pensjonene på, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Det er bra at Pensjonsutvalget skal se på dette.

Unio har også vært opptatt av at levealdersjusteringen virker sosialt urettferdig. De som har tunge yrker, mange av disse er kvinner i f.eks. helse- og omsorgssektoren, presses ut tidligere enn andre med det resultat at pensjonen blir lavere.

– Vi har også påpekt de uheldige effektene for pensjonssystemet når minstepensjonene økes mer enn det Pensjonskommisjonen i sin tid la opp til. For de som aldri har vært i arbeid er økt minstepensjon selvsagt bra. Det er ikke så greit at mange tusen som har stått i jobb «jekkes ned» til minstepensjonister hver gang Stortinget øker minstepensjonen.

Nå må du ha vært i arbeid i 40 år med 400 000 kroner i inntekt for å kunne ta ut folketrygden ved 62 år, sier Unio-lederen.

Hun er glad for at Pensjonsutvalget skal se på utformingen av pensjonssystemet for dem som har de laveste pensjonene.

Unio er også fornøyd med at utvalget skal se på alderspensjonen til de uføre.

Disse kan som kjent ikke kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid.

– Sammenhengene her blir viktigere for yngre årskull. De uføre skal ikke bli vår nye underklasse. Vi legger til grunn at regjeringen gir partene i arbeidslivet en mulighet til å ha løpende kontakt med utvalget som skal jobbe fram til mars 2022, sier Lied.