Regionreform i revers?

Hva skjer med regionreformen? Mange stiller seg dette spørsmålet og svaret kan synes uklart. Ikke minst etter at fylkesrådene i Viken og i Troms/Finnmark har besluttet at de fra og med første dag ville arbeide for at de nye storfylkene skal gå tilbake til sine opprinnelige inndelinger.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

Gjennom Regionreformen vil regjeringen fra 2020 redusere dagens 18 fylker til 11. Ifølge fylkesrådene i tre av storfylkene (Viken, Innlandet og Troms/Finnmark), vil antallet fylker, så raskt som mulig, øke igjen til 15. Det har murret andre steder også. I det nye fylket Vestland sa Rogaland og Møre og Romsdal blankt nei til å bli med, mens «lillebror» Sogn og Fjordane føler seg slukt av det mer folkerike Hordaland.

I Troms/Finnmark blir regionreformen omtalt som «tvangsreformen». De har besluttet å satse på at et nytt Storting etter kommende valg vil reversere regionreformen. I det nye fylket Innlandet har fylkesrådet åpnet opp for en omkamp om sammenslåingen.

Hva tenker de ansatte?

For ett år siden snakket vi med Akademikerforbundets tillitsvalgte i Buskerud fylkeskommune. Hun har jobbet sentralt i prosessene rundt regionreformen og sammenslåingen til Viken. Hva nå når det nye fylkesrådet sier de vil jobbe for å reversere denne beslutningen?

- Jeg kan selvsagt ikke svare for alle ansatte i Viken, men jeg opplever at mange uttrykker en følelse av å være noe desillusjonert. Konsekvensene av prosess og sammenslåing av de tre fylkene er store. Det å reversere dette enorme arbeidet vil selvsagt bli svært krevende, understreker hun. I utgangspunktet forholder vi oss til siste gjeldende vedtak og vi er godt vant til å jobbe politikerstyrt. Politikerne er våre ledere og jeg må derfor si at det forundrer meg at enkelte politikere uttrykker seg så bastant negativt om Viken, all den tid de har et arbeidsgiveransvar. Til tross for ulike roller og politisk spill, er det viktig å uttrykke respekt og anerkjennelse for den krevende jobben vi gjør nå. Det er foreløpig ikke gjort noe vedtak om reversering, tvert imot blir det jobbet intenst for å komme i mål med Viken.

Så langt forholder vi oss altså til at Viken blir en realitet, sier hun. Når det er sagt, så forstår vi jo at dette uansett handler om et lengre tidsperspektiv. Store reformer i offentlig sektor tar lang tid. Denne regionreformen er historisk og vil endre samfunnsgeografien. Det forutsetter kulturbygging med ny tilhørighet og identitetstilknytning for svært mange ansatte.

Dette arbeidet er så vidt påbegynt, forteller Hilde Eriksen. Vi er fortsatt inne i prosess både med innplassering, drøfting av nye arbeidsreglementer og medvirkningsarenaer. Samtidig skal vi jobbe som tidligere med å levere på de ulike fagområdene. Det er kort tid til 1. januar og alt kommer ikke til å være klart til nyttår. Det som blir klart, er at vi får en ny administrasjon med nye ledere og et nytt politisk system. Viken trenger strategiske ledere som også evner å bygge et nytt fellesskap. At nytt fylkeshus utsettes, vil kreve ledelse og systemisk samarbeid på flere lokasjoner og en utstrakt bruk av digitale løsninger. Vi er i en spennende tid, som også trigger behovet for gode rammer og god kommunikasjon på alle nivåer.

Hilde Eriksen sier at det ikke er alle av de som har jobbet i de tre fylkeskommunene som ønsker regionreformen velkommen. I dette spørsmålet er jo vi byråkrater som folk flest. Enkelte synes kanskje at det er fint å høre at man ønsker å reversere beslutningen. Andre igjen er veldig utviklingsorienterte og synes det er svært spennende å jobbe i og med regionreformen. Uansett har alle jobbet lojalt og imponerende mye i dette arbeidet.

Det politiske perspektiv

Allerede i juni 2017 la regjeringen til rette for flyttingen av fylkesgrensene. Stortingsflertallet stemte for endringer i inndelingsloven, som gjorde det mulig å få til sammenslåingen av regioner som Viken, Innlandet og Finnmark/Troms fylker.

Samtidig må vi kunne slå fast at regionreformen aldri ble godt politisk forankret. De gode argumentene for sammenslåingene har uteblitt – i beste fall blitt politisk bestemt. I både Viken og i Troms/Finnmark ble det rødgrønt fylkesråd ved siste valg, og i begge regioner er det tydelig at disse samarbeidspartiene ikke synes sammenslåingen av de respektive fylker er en god idé. Med seg har de opposisjonen på Stortinget, og mye kan tyde på at regionreformen blir et hett tema i den kommende valgkampen.

Ønsket om en regionreform og kutte ned på antall fylker er ikke noe nytt, men da den sittende regjering tok fatt på oppgaven, klarte ikke regjeringen å selge inn idéen og få en bred politisk forankring.

Da vi i 2014 spurte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner om fylkeskommunene, var han veldig klar på at fylkeskommunene skulle avvikles. Slik gikk det imidlertid ikke. Gjennom en politisk «hestehandel» ble det et krav fra Kristelig folkeparti og Venstre at de kunne støtte regjeringens forslag, men bare hvis fylkeskommunene ble opprettholdt.

Et ekspertutvalg ble nedsatt og fikk som mandat å styrke fylkeskommunenes rolle, gi en mer brukervennlig forvaltning og bedre offentlig ressursbruk og tjenester. I februar 2018 besvarte ekspertutvalget på regjeringens bestilling, og nok en milepæl i regionreformen var nådd.

Kostnader?

Hva med våre skattepenger? Fellesnemda i Viken vedtok i mars i år et budsjett på totalt 239,5 millioner kroner til arbeidet med sammenslåingen. Det ble i august anslått at de budsjetterte midlene var tilstrekkelige, men at prognosen for inneværende år nå ligger rett i underkant av 240 millioner. For å få et riktig helhetsbilde, er det også viktig å få med seg at arbeidstiden til de mange ansatte som nå har jobbet med dette prosjektet i 2-3 år kommer i tillegg til disse tallene. Det har dessuten vært en del interne kostnader for egne ansatte, som også kommer i tillegg. Bare i Buskerud fylkeskommune er det ansatt rundt 2180 medarbeidere i ca. 1930 årsverk. Ikke alle har jobbet med prosjektet de siste årene, men mange har det.

Full gass

Vi har spurt den kommende fylkesrådslederen for Viken, Tonje Brenna, om politikerne har gjort seg noen refleksjoner om konsekvensene av å reversere et så stort prosjekt som Viken, Både den økonomiske , den politiske og ikke minst den følelsesmessige siden hos de ansatte som har jobbet med prosjektet i flere år.

Hun lover at fylkesrådet kommer til å jobbe for fullt med å skape en god fylkeskommune. Hun peker på at det er Stortinget som beslutter hvordan landet skal deles inn.

- Det er Stortinget som deler inn landet, understreker Tonje Brenna. Uansett hva Stortinget måtte bestemme seg for, vil Viken finnes frem til valget i 2023. I de fire årene skal vi gå på jobb uten forbehold og gjøre alt vi kan for å jobbe frem gode politiske løsninger sammen med de flinke fagfolka som jobber i fylkeskommunen, og gjøre det best mulig å bo i Viken.

Hvordan en oppløsning eventuelt skal foregå, må både Stortinget og politikere og ansatte i Viken ha en formening om dersom vi en dag kommer dit. Vi skal ta vare på våre ansatte og vil trenge dem alle sammen, uansett hvor grensene går. Skolen trenger lærere, vi trenger gode planleggere og effektiv kollektivtransport som gjør at folk kommer seg på jobb og skole. Nå er fokuset vårt å jobbe på for de best mulige løsninger i den nye fylkeskommunen.

Hva tenker dere om det økonomiske?

- Vi vet det er store summer som har gått med til sammenslåingen til Viken. Vi tar det for gitt at regjeringen som har besluttet opprettelsen av Viken har tenkt på dette.