Rapport om den norske lønnsdannelsen

Samfunnsøkonomisk analyse har skrevet en rapport om den norske lønnsdannelsen på oppdrag fra Unio. – Rapporten danner grunnlaget for vårt videre arbeid med temaet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Den norske modellen for lønnsdannelse – også kalt frontfagsmodellen – har sin bakgrunn fra de første ti-årene etter 2.verdenskrig og har ligget fast siden 60-tallet, selv om form og innhold har endret seg noe. Den samordnede lønnsdannelsen krever koordinering av tariffoppgjørene. Konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler først, og ramma som partene er enige om her, danner norm for de som forhandler etter – for eksempel offentlig sektor.

– Frontfagsmodellen har vært av stor betydning for Norge, spesielt med tanke på et arbeidsliv med lav ledighet, godt sikkerhetsnett og små forskjeller, sier Lied.

Utover 2000-tallet har imidlertid lederlønninger økt betydelig i offentlig sektor. Skattepolitikken og fordelingspolitikken har svekket sikkerhetsnettet og økt forskjellene, i tillegg til at de kvinnedominerte utdanningsgruppene enten ikke er lønnet på nivå med tilsvarende mannsdominerte grupper i privat sektor eller har hatt svakere lønnsutvikling enn frontfaget i lang tid. Dette siste gjelder for eksempel lærerne.

– Unio ser et behov for å se nærmere på modellen, og hva vi kan gjøre for å rette opp skjevhetene, slutter Ragnhild Lied.

Rapporten – «Den norske modellen og relativt lønnsnivå» –  ble ferdigstilt i begynnelsen av januar, og den finner du her