Profitt eller samfunnsansvar?

Til Fremskrittspartiet store overraskelse besluttet Stortinget i november å reversere det vedtaket som Frp hadde fått gjennom året før: Du kunne kjøpe mer taxfree-vin om du ikke røkte. Samtidig la de fram forslaget om at Vinmonopolet skulle ta over ansvaret for taxfree-butikkene på norske flyplasser. En god idé sett fra et samfunnsansvarlig perspektiv – en dårlig ide om målet er å privatisere mest mulig av statlig virksomhet.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

Taxfree-ordningen ved norske flyplasser er populær. I følge Helse- og omsorgsdepartementets tall ble det i fjor omsatt rundt 2,3 millioner l (omregnet til ren alkohol) gjennom denne ordningen. Bare av den grunn må vi kunne kalle det vedtaket Frp hadde fått gjennom et populistisk tiltak.

KrF har vært en forkjemper for norsk alkoholpolitikk. Olaug Bollestad og Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget har fått departementet til å utrede konsekvensene om Vinmonopolet skulle overta ansvaret for taxfree-ordningen ved norske flyplasser. Diskusjonen i stortingskomiteen tok et samfunnsansvarlig utgangspunkt. Debatten i media har stort sett tatt et profittperspektiv. I følge Kristian Løksa i Avinor har de et inntektskrav fra regjeringen, som skal finansiere driften av norske flyplasser. Dette kan føre til at en del flyruter kan bli 20-30 prosent dyrere og at en rekke flyplasser og flyruter i distrikts-Norge kan måtte legges ned, hvis ikke inntektene fra øl, vin, brennevin og tobakk opprettholdes.

Inntektene øker med Vinmonopolet

Avinors utgangspunkt er at de frykter en drastisk nedgang i omsetningen av taxfree-varer om Vinmonopolet overtar ansvaret for taxfree-utsalgene på norske flyplasser, en påstand som Vinmonopolet mener ikke har rot i virkeligheten. Avinor har leieinntekter fra operatørene av taxfree-utsalgene og Vinmonopolet har lagt til grunn at de etter en eventuell overtakelse vil ha den samme omsetningen fra taxfree-salget som de øvrige operatørene hadde i 2017. Derved betaler de den samme leie på 50 % av omsetningen til Avinor. For andre enn Avinor er det derfor vanskelig å forstå den store frykten for inntektstap.
Inntektene til staten vil samlet sett være betydelig høyere med Vinmonopolet som operatør. For det første går 50 % av omsetningen uavkortet i form av leieinntekter til driften av Avinor og norske flyplasser. Deretter vil det ikke være noen private eiere som skal ha fortjeneste av driften. Tvert i mot går overskuddet fra Vinmonopolet til staten og det Regjeringen har besluttet.

Spritsalg styrer distriktspolitikken?

I medias reportasjer om taxfree-ordningen kan i følge Avinor en overtakelse fra Vinmonopolet bety nedleggelse av flyplasser og flyruter. Hvilke argumenter som ligger til grunn og hva denne frykten bygger på er vanskelig å få tak i. Det store spørsmålet er likevel: Skal vi la alkoholomsetningen avgjøre hvor norske flyplasser skal ligge i distrikts-Norge? De fleste vil hevde at fram til i dag har det vært helt andre faktorer enn omsetningen av øl, vin og brennevin som vår distriktspolitikk har bygget på.

Hvor har det blitt av norsk alkoholpolitikk?

I behandlingen i Stortingets helse- og sosialkomite kommer det alkoholpolitiske perspektivet tydelig fram, mens det i den øvrige debatten ofte pekes på høy profitt. Private selskaper må selvfølgelig ha fokus på fortjeneste, men kanskje har privatiseringsiveren i Regjeringen har gått for langt. Som en del av Regjeringens privatiseringsarbeid har Avinor et inntjeningskrav. Vi risikerer at dette blir styrende for både distrikts- og alkoholpolitikken.