Også de med høyere utdanning må sikres reallønnsvekst

- Akademikerforbundet og Unio krever en klar reallønnsvekst i statlig sektor og at etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020-2022 kompenseres. Det innebærer at den økonomiske ramma for statlig sektor må være høyere enn frontfaget, sier forbundsleder Mizanur Rahaman, som er Akademikerforbundets representant i Unios forhandlingsutvalg for statlig sektor.
Statens tariffområde har under oppgjørene fra 2020-2022 lagt den anslåtte rammen fra frontfaget til grunn. I samme periode har bedriftene i frontfaget tatt ut mer enn den anslåtte ramma.  Korrigert for faste og variable tillegg i forsvaret ser vi at utdanningsgruppene har tapt om lag 1 prosentpoeng i samme periode. Denne skjevheten må kompenseres for i årets oppgjør.
Et viktig premiss for frontfagsmodellen er at privat og offentlig sektor skal stilles likt i konkurransen om arbeidskraften. Skal man klare å sikre kunnskap og kompetanse i staten, kan ikke lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke.

Lønnsforhandlingene i staten begynte i dag. – De med høyere utdanning i staten har hatt dårlig lønnsutvikling de siste årene. Årets oppgjør må snu trenden, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.

Unio og Akademikerne har felles tariffavtale i statlig sektor, og forhandler med Statens personaldirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet. Fristen for forhandlingene er søndag 30. april.

Guro Elisabeth Lind leder Unio stat, og forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning.

– Bakgrunnen for årets oppgjør er flere år med svak lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten. De har tapt på flere fronter. Både mot grupper i staten med kortere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Faren er at staten ikke klarer å rekruttere og beholde viktig kompetanse, sier Lind.

I 2022 var lønnsdifferansen mellom privat og offentlig sektor i gjennomsnitt 122.600 kroner for de med høyere utdanning i opptil fire år. For de med over fire års utdanning var  forskjellen hele 222.600 kroner. Samtidig har statsansatte over de siste årene hatt lavere lønnsvekst enn industrien. Det skjer fordi lønnsutviklingen i staten har fulgt frontfaget, mens industrien selv har gitt tillegg ut over frontfagsrammen.

– Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med disse økende lønnsforskjellene, og etterslepet mot frontfaget, sier Lind og fortsetter:

– De statsansattes kjøpekraft er betraktelig svekket på grunn av høyere prisvekst enn først anslått, og fordi rentehevingene treffer utdanningsgrupper med høye studielån ekstra hardt. Vi går derfor til forhandlingene med en forventning om at utdanningsgruppene i staten sikres en klar reallønnsvekst, sier Guro Lind.

Kravet kan du lese her