Nytenkning om grønne tariffavtaler

Verden må ta kraftige grep for å håndtere klimakrisa, og alle som har makt, må bidra. Listen over mulige virkemidler er lang. Unios sekretariatssjef Jon Olav Bjergene vil gjøre den lengre.

Som medredaktør for boka Grønne tariffavtaler vil han øke betydningen avtalene har som verktøy for grønn omstilling av samfunnet.

– Samarbeid mellom partene er et redskap både for å håndtere krisa og for å klare å gjenreise samfunnet. Partssamarbeidet bygger på tariffavtalen. Grønne tariffavtaler kan gi et viktig bidrag på veien til den nye normalen og det er forhandlinger mellom likeverdige parter som kan danne grunnlag for en rettferdig samfunnsutvikling ut av krisa, sier Bjergene.

Han mener det er viktigere enn noen gang.

I en ny bok om grønne tariffavtaler presenteres forslag fagorganisasjonene kan bruke for å bidra til grønn omstilling i samfunnet.  

Tariffavtalen har vist seg som en effektiv reguleringsmekanisme i norsk arbeidsliv, og boka viser hvordan avtalene kan bli et effektivt virkemiddel i det grønne skiftet.

Grønne krav- hva da?

Grønne tariffkrav kan omhandle alt fra sykkel-tillegg til krav om å redusere mat-svinnet. Det kan være krav til regnskogvennlig drivstoff til transport  og oppvarming eller krav om mat, for eksempel om mindre og mer klimavennlig kjøtt.  Tariffavtalekrav kan være bærekraft i verdikjedene, innkjøp, miljøstandarder og sirkulære innkjøp. Det kan også være krav til overskudd, investeringer og pensjon eller at overskuddet i bedriften brukes til grønn  omstilling.

Krav om midler til kompetanseutvikling og krav til mindre utslipp på arbeidsplassene er høyaktuelle, mens krav om justert lønn og arbeidstid for å fremme bruk av tog og buss kanskje tilhører fremtiden.

Et spørsmål for partene

Miljøutfordringene er så store at partene i arbeidslivet må dele ansvaret.

– Delt ansvar på norsk betyr partssamarbeid – fra trepartssamarbeidet på toppen og ned til samarbeidet på den enkelte arbeidsplass, sier Unios nye sekretariatssjef.

Han mener demokratisk forankring og rettferdig fordeling av goder og byrder er absolutte krav i et grønt skifte.

Må tenke nytt

Gjennom en lang, lang liste med klimakrav – eller en meny for klimakrav- viser forfatterne bak Grønne tariffavtaler  at kravene de presenterer, kan stimulere til nytenkning.

Uttrykket grønne tariffavtaler viser til tariffavtaler som har inkludert grønne bestemmelser; det er ikke snakk om å etablere nye avtaler.

En grønn tariffbestemmelse kan defineres som bestemmelser med sikte på forbedringer av miljøtilstanden eller bestemmelser som fordeler konsekvensene av tiltakene som skal føre til forbedringer.

Fordeling og rettferdig omstilling

Forfatterne av boka mener det er opplagt at tariffavtalene skal brukes til omstilling. En grunn er at tariffavtalen er den viktigste mekanismen for fordeling av resultatet av økonomisk aktivitet i den norske modellen.

Dette resultatet må – dersom målsettinger om reduserte utslipp skal nås – vris i mer miljøvennlig retning. «Fordelingssjekk» er et viktig stikkord her. Rettferdig omstilling må få konkret betydning hvis begrepet skal ha noen mening. Her spiller også lokale tillitsvalgte en viktig rolle, argumenteres det for i boka.

Grønnere gjenreising

– Denne boka ble skrevet under det vi nå lengter tilbake til – normale tider – og den ble ferdiggjort i april 2020. Ambisjonen er å inspirere til debatt. De første endringene bør komme raskt. Arbeidstakere over hele verden er sterkt berørt av koronakrisa. Her hjemme står vi overfor en arbeidsløshet vi ikke har opplevd tidligere. Men det vil gå over. Vi skal bygge oss opp igjen, liksom etter andre kriser, sier Jon Olav Bjergene i Unio..

Nå må stikkordet være grønn gjenoppbygging, mener han.

– Vårt håp er at forslagene i denne boken kan inspirere partene – lokalt og sentralt – til å la ambisjonene om et grønt skifte virkeliggjøres gjennom kommende tarifforhandlinger, sier Bjergene.

Les om nye miljøkrav i hovedavtalen i KS-området her : https://www.unio.no/2019/12/06/ny-hovedavtale-klima-og-miljo-far-en-viktigere-plass/

Nye grep etter kriser

Forskere anslår at det finnes om lag 375 tariffavtaler i Norge. Dette tallet inkluderer imidlertid ikke hovedavtaler og særavtaler, og det faktiske antallet er derfor langt større. Forfatternes undersøkelser, som kan ha oversett bestemmelser, konkluderer med at det i svært liten grad finnes konkrete miljøkrav i avtalene i dag.

Forfatterne bak boka er mange og de har ulike ståsteder: Sosiologer, samfunnsgeografer, økonomer og jurister. Og mange flere har bidratt, som miljøbevegelsen, forskningsinstitusjoner og LO. Noen er forskere eller advokater, mens andre hører hjemme i fagbevegelsen. Jon Olav Bjergene har holdt i tømmene for innleggene, sammen med Fafo-forsker Inger Marie Hagen.