Ny, felles tariffavtale for Unio stat og Akademikerne - spørsmål og svar

Bakgrunn

Unio stat innledet våren 2022 sonderinger med Akademikerne, for å undersøke mulighetene i et eventuelt avtaleskifte i statlig sektor. Unio stat har siden 2016 vært på samme tariffavtale som LO stat og YS stat, mens Akademikerne har hatt sin egen tariffavtale med staten.

Etter lønnsoppgjøret i 2021, ga Unio stat uttrykk for skuffelse over forhandlingsresultatet, og sa vi ville «snu hver stein» for å posisjonere oss best mulig før neste oppgjør: Unio misfornøyd med lønnsoppgjøret – vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS.

Bakgrunnen for skuffelsen, og sonderingene med Akademikerne, var at utdanningsgruppene i staten har hatt dårlig lønnsutvikling over tid. Både sammenlignet med utdanningsgrupper i det private, og sammenlignet med øvrige grupper i staten. En ny SSB-rapport, som partene bestilte, bekreftet dette bildet: Har tapt lønnskampen | Klassekampen

Hele rapporten kan leses her.

Mekling og ny avtale

Etter lange forhandlinger hos Riksmekleren, ble det til slutt enighet om en ny, felles tariffavtale mellom Unio stat, Akademikerne og staten, tirsdag 24. mai.

Enigheten innebærer at Unio stats medlemmer ikke lenge er omfattet av den gamle avtalen Unio hadde sammen med LO og YS, men i stedet er omfattet av en ny, felles avtale med Akademikerne.
Den nye avtalen vil være den største avtalen i statlig sektor, og omfatte om lag 75.000 organiserte i staten.

Her er Unios nyhetssak om enigheten: Løsning og ny hovedtariffavtale i staten

Det er naturlig at tillitsvalgte og medlemmer har spørsmål knyttet til avtaleskiftet. I dette dokumentet har vi forsøkt å svare på noen ofte stilte spørsmål. Ikke nøl med å kontakte ditt forbund dersom du har andre spørsmål til avtalen.

1.    Betyr dette slutten på generelle tillegg og en overgang til individuell lønnsdannelse?

Nei. Det vil fortsatt være kollektiv lønnsdannelse, men den vil skje lokalt. Det vil si at det er de tillitsvalgte og arbeidsgiver ved den enkelte virksomhet som forhandler om lønnsøkning – både generelle tillegg, gruppevise tillegg og individuelle tillegg. Fordelen med lokale, generelle tillegg er at de gir større mulighet til å skreddersy tillegg til behovene ved den enkelte virksomhet. Det vil fortsatt være mulig å gi lokale generelle tillegg i prosent.

2.    Beholder vi alle elementene i lønnsoppgjøret (generelle tillegg, justeringsforhandlinger og individuelle tillegg)?

Det vil være opptil de lokale partene i den enkelte virksomhet. Akademikerne har gjennomført denne type forhandlinger fra 2016, og de har stort sett beholdt elementer som generelt tillegg og individuelle tillegg, samt gruppetillegg etter behov. Unios lønnspolitikk ligger fast.

3.    Blir det fortsatt gitt sentrale tillegg?

Nei. Alle lønnstillegg vil fordeles lokalt, ved den enkelte virksomhet.

4.    Hva betyr avtaleskiftet for streikeretten?

Alle elementene i tariffavtalen kan streikes på, både rammen og de enkelte bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Streikeretten ligger hos de sentrale partene slik det alltid har vært.

Hvis det blir uenighet om fordelingen av lønnsmidler ved den enkelte virksomhet, kan man ta saken til Statens lønnsutvalg som tvistesak. Slik det alltid har vært ved lokale lønnsforhandlinger.

5.    Vil avtaleskiftet gå ut over lavtlønte Unio-medlemmer?

Bakgrunnen for ny felles tariffavtale er at Unios medlemmer har hatt lav lønnsutvikling. Det er viktig for oss at alle medlemmer skal være sikret en lønnsutvikling og et akseptabelt lønnsnivå over tid. Dette er de sentrale partene enige i, og det vil også forplikte partene på virksomhetene. Når vi disponerer hele rammen for oppgjøret lokalt, er det vårt ansvar å ivareta alle våre medlemsgrupper. Mange av våre lavtlønte ligger nå i lønnsstiger og de nye lønnsstigene sikrer god lønnsutvikling.

6.    Hva skjer med lønnsmassen til de uorganiserte?

Dette er et tema som fortsatt diskuteres. Frem til i dag har lønnsmassen til de uorganiserte fulgt den største avtalen, og etter avtalebyttet har Unio og Akademikerne den største avtalen. Men hvorvidt lønnsmassen vil følge denne avtalen, eller om det etableres andre løsninger, er foreløpig ikke avklart. Det er Stortinget som skal ta endelig stilling til dette spørsmålet.

7.    Hvordan vil lønnssystemet se ut mht. lønnsstiger og direkte plasserte stillinger?

For stillinger som tidligere ikke har vært i lønnsramme er det ingen endring, bortsett fra at minstelønn på stillingskode ikke er videreført i ny avtale.  Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstige. Noen på kort stige (10 år) og noen på lang stige (16 år). I tillegg er det en egen stige for stipendiater (4 år med 3% pr år).  Tjenesteansiennitet utgår, nytt lønnssystem er basert på ansiennitet i stilling. Det vil si at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.

8.    Hvordan sikres økonomisk uttelling for medlemmene ved en overgang, f.eks. lønnsramme med opprykk?

Det er avtalt overgangsregler for de ansatte som er i stillinger på lønnsramme når ny tariffavtale implementeres. Disse reglene er nedskrevet i Riksmeklers møtebok. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med lokale tilleggsordninger for å sikre en god overgang. Alle som er på lønnsramme i dag vil bli overført til lønnsstige, så sant de ikke har hatt stillingen i mer enn 10 år (eller 16 år for stillinger som er plassert på lang stige).

9.    Hvordan ivareta de som står for tur til ansiennitetsopprykk, slik at ingen taper på overgang til ny avtale?

Lokale parter har et særlig ansvar for å ivareta de ansatte som stod foran store opprykk i det gamle systemet, slik at de ikke taper lønnsmessig.  De tillitsvalgte har oversikt over hvem dette gjelder.

10.    Vil vi beholde dagens stillingskoder?

Ja, stillingskodene er uendret.

11.    Vil det bli minstesatser for bachelor, master og ph.d.?

I avtalen heter det at «i forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, oppfordres partene til å etablere minstelønnsnivåer for stillinger hvor det kreves bachelor- og masterutdanning». Dette vil Unio følge tett opp videre, både med tanke på at staten fra sentralt hold skal forplikte sine virksomheter til dette, og at vi vil arbeide for slike løsninger ved hver enkelt virksomhet.

Når det gjelder minstelønn for ph.d-graden er det ingen endringer i ny tariffavtale, men minstelønnen for stipendiater er økt med 10 000 kr.

12.    Vil lønnstrinnene forsvinne?

Ja, heretter vil lønn vil bli oppgitt i kroner.

13.    Vil det være mulig å inngå lokale særavtaler?

Ja, det er ingen endring på dette.

14.    Vil vi fortsatt benytte Statens Lønnsutvalg (SLU) som tvisteløser?

Ja, SLU eksisterer som før og kan benyttes ved de samme tvister som tidligere.

SLU vil imidlertid ikke tvistebehandle uenighet om fordeling av avsetning til årlige lokale forhandlinger (punkt 2.5.1) der forhandlingene er delegert. Det er nå avtalt at dersom ikke partene blir enige, så skal potten fordeles til driftsenhetene forholdsmessig etter lønnsmasse.

15.    Kan et avtaleskifte føre til mindre innflytelse for de tillitsvalgte?

Tillitsvalgte på virksomhetene, som er nærmest medlemmene, har fått økt ansvar og innflytelse gjennom at midlene i sin helhet fordeles lokalt. Men det er også fortsatt mye som forhandles sentralt. Rammene det skal forhandles på legges fortsatt sentralt, og det samme gjør fellesbestemmelsene og lønnsstigene.

16.    Et avtaleskifte vil medføre mange endringer. Hvordan kan vi sikre lokalt samarbeid, opplæring og kompetanseheving?

Unio, og det enkelte forbund, vil prioritere å gi god opplæring i alle elementene i den nye tariffavtalen.

17.    Hvordan endrer dette Unios lønnspolitikk?

Unios lønnspolitikk og arbeidslivspolitikk forblir uendret. Et skifte av tariffavtale har ingen innflytelse på Unios politikk, hverken for lønn, arbeidsmiljø eller faglige spørsmål.

18.    Er det usolidarisk av Unio å skifte tariffavtale?

Vår oppgave som fagforening er å sikre mest mulig gjennomslag for vår lønnspolitikk, til beste for medlemmene som betaler kontingent. Unios lønnspolitikk ligger til grunn for avtaleskiftet. Målet er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg, og at utdanningsgruppene skal sikres bedre lønnsutvikling over tid.

LO forfølger interessene til sine medlemmer, og Akademikerne til sine. Dette er hele grunnlaget for den norske modellen med høy organisasjonsgrad. En solidarisk lønnsutvikling innebærer at alle grupper sikres god lønnsutvikling. Også langtidsutdannede i staten. Det er bra for samfunnet vårt at utdanning lønner seg.