Nemndsavgjørelse om reiseavtalene klar

Fem måneder etter bruddet med staten kom kjennelsen fra særskilt nemnd i forbindelse med tvisten Unio, sammen med LO stat, YS stat og Akademikerne har hatt med staten angående reiseregulativene. Nemndens avgjørelse gir ingen grunn til jubel, men noen lyspunkter finnes.

Staten har ikke fått medhold i økt styringsrett for når en ansatt kan reise på regning. Staten gis heller ikke medhold i å øke grensene for når kompensasjon etter innenlandsavtalen skal slå inn. Disse grensene blir liggende på 6 timer og 15 km, selv om staten ønsket å øke avstanden 30 kilometer.
- Nemnden tar også delvis til følge hovedsammenslutningenes krav om at ECA-satsene* ikke kan legges flatt til grunn, men må sees i lys av blant annet prisendringer og valutasvingninger, sier Atle Gullestad, spesialrådgiver i Unio og Unios prosessfullmektig i denne saken.

Når særavtalene tvisteløses, legger partene sin forhandlingsrett over til nemnden. Nemnden får da ansvaret for å fastsette nytt innhold i reiseavtalene. Hovedsammenslutningene anerkjenner denne tvistemekanismen og nemndens oppgave blir da å finne en rimelig balanse mellom partenes interesser.
- I lys av dette er det imidlertid skuffende at avgjørelsen i stor grad hjelper staten å spare penger på bekostning av fremforhandlede rettigheter for arbeidstakerne. Hovedsammenslutningene la til grunn noe overordnede prinsipper for sine krav, slik som likebehandling av arbeidstakere som er på reise innenlands og utenlands, reell utgiftsdekning for utgifter ved reisen og et fokus på å opprettholde og styrke det kollektive samarbeidet lokalt, sier Gullestad.

Han peker på at nemnden velger å sette ned kilometergodtgjørelsen for bruk av egen bil i tjeneste i tråd med statens påstand.
 Dette gjør de til tross for at hovedsammenslutningene har lagt fram beregninger som viser at selv med gjeldende sats får ikke arbeidstaker dekket de reelle utgifter med bruk av egen bil. Når vi får dette signalet bør en kanskje i framtiden være med bevisst på om det er bedre å finne andre transportmidler enn bruk av egen bil. Taxi elle leie av bil framstår nå som et økonomisk langt bedre alternativ.

- Videre har nemnden bare delvis tatt kravet vårt til følge når det gjelder kostsatsene for utland, fortsetter Gullestad.
- Vi krevde ECA-satsene med et påslag på 15 prosent, samt at der gjeldende sats lå høyere enn dette skulle videreføres. Staten la ned påstand om at ECA-satsene skulle gjelde uten påslag. Her har nemden kommet til at kostsatsene for utland som gjelde er ECA-sats med et påslag på 15 prosent. Dette betyr i praksis at satsene jevnt over ligger på samme nivå og litt over dagens satser, men det betyr dessverre også at en del allerede fremforhandlede satser settes ned.

Når det gjelder å likestille kompensasjon for reisetid utenlands med ordningene innenlands, har nemnden heller ikke her kommet hovedsammenslutningene i møte.
- Etter nemndsbehandlingen og før nemndsavgjørelsen, har imidlertid Høyesterett kommet med en avgjørelse knyttet til arbeidstid og reisetid. Dette temaet vil vi uansett se nærmere på fra et rent juridisk utgangspunkt, understreker Gullestad, som spår at neste forhandlingsrunde vil bli tøff.

- Neste reforhandling av reiseavtalene skjer høsten 2019, og hovedsammenslutningene vil da fortsette å kjempe for gode arbeidsvilkår for medlemmene og mot økt styringsrett og kostnadsreduksjon fra staten.



*ECA er Employment Conditions Abroad International LTD (ECA). ECA, et britisk firma som innhenter opplysninger om pris på kost utenlands etter oppdragsgivers kriterier.