Mange starter i minus

Ved årets mellomoppgjør har Unio vært i streik i tariffområdene Oslo kommune, KS og Spekter. I statlig sektor ble det en løsning mellom partene etter mekling. Den 23. august ble lønnsoppgjøret for sykehusene behandlet i frivillig lønnsnemd, mens Rikslønnsnemda behandler lønnsoppgjøret i KS den 16. september og Oslo kommune 27. september.

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

– Unio og forbundenes forståelige misnøye med årets oppgjør i kommunesektoren og sykehusene skal nå få sin løsning. Etter tre store streiker før sommerferien, har nå behandlingen av disse interessetvistene startet. Den første saken ble behandlet i en frivillig nemnd med Spekter, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio. Deretter følger to saker for Rikslønnsnemnda, i forhandlingsområdene KS og Oslo kommune.

Hva oppnådde vi?

Så hva har vi egentlig oppnådd med streikene? Unio og medlemsforbundene har veldig tydelig satt situasjonen i velferdstjenestene på dagsorden. Gjennom streikene har folk flest fått med seg det som alle rapporter har varslet om, at det er ikke lenger mulig å levere de samme velferdstjenester over hele landet, siden mange ansatte slutter på grunn av at de mener arbeidstrykket er for høyt og lønnen for lav.

Historisk sett har det vært lite å hente på tvungen lønnsnemnd. Her sitter bl.a. både LO og NHO som faste medlemmer. Likevel er forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio optimistisk.
- Jeg forventer at våre medlemmers syn på situasjonen for velferdstjenestene tas på alvor, sier han.

Ifølge media nyttet det ikke for ledelsen i Unio å roe ned medlemmene med oppfordringer om å godta det andre har godtatt og vise til eksperter som sier de ikke vil oppnå mer enn 2,8 prosent i tillegg, uansett hvor mange de tar ut i streik og hvor lenge de streiker. Dessuten mener de at det er en god grunn til å stille spørsmål om det finnes en reell streikerett for ansatte i offentlig sektor. Deres konklusjon er at streikeretten ikke er reell, på grunn av frontfagsmodellen.

Prisene øker mer enn beregnet

I rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg (TBU) er prisene beregnet til å øke med 2,8 % i inneværende år. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var prisstigningen i de siste 12 måneder på 3,0 %. Økte priser på strøm, flyreiser og drivstoff bidro spesielt til oppgangen, ifølge SSB. Bare siden juni har den steget med 0,9 %.
At prisøkningen kan bli over de 2,8 %, har allerede TBU tatt høyde for. Usikkerheten har bl.a. vært rundt kraftprisene, en usikkerhet som vi nå vet svaret på: Kraftprisene har økt dramatisk siden første kvartal i år.

Må være godt forberedt

Med ett blikk på resultatet fra resultatet fra årets lønnsoppgjør på 2,7 %, er det svært viktig å være godt forberedt til høstens lokale forhandlinger. Ser vi på detaljene i f.eks. statsoppgjøret, er det lavtlønnsgruppene som kom best ut av justeringen av lønnstrinnene. Fra og med lønnstrinn 52 og oppover (der vi finner de fleste av forbundets medlemmer) kom det sentrale oppgjøret i år på under 2 %. Dette kan føre til at våre medlemmer i staten kan få en reallønnsnedgang i år på én prosent eller mer.

- Vi må kunne si at våre statsansatte medlemmer fikk et historisk dårlig oppgjør sentralt i år, sier rådgiver Martin Ølander i Akademikerforbundet. Nettopp derfor understreker han at det blir spesielt viktig å være godt forberedt til de lokale lønnsforhandlinger.

- Skal man ha mulighet til å gjøre noe med at flere har hatt en lønnsnedgang, må alle våre medlemmer levere inn gode og gjennomtenkte kravskjemaer til årets lokale forhandlinger, sier han.
- Avsetningen til lokale forhandlinger er ganske stor, på 1,8 % av lønnsmassen. Dette er mye penger, så i staten er det snakk om reelle lokale forhandlinger i år, sier han.
Virkningstidspunktet for de lokale lønnsforhandlingene er 1. juli, og forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2021.

Streik sentralt og tvungen lønnsnemd

Det ble streik i KS-området etter brudd i forhandlingene. Unio mente at årets mellomoppgjør måtte ta igjen etterslepet etter frontfaget i 2020. KS og Unio var enige om at mangelen på kompetanse innen helse- og undervisningssektoren skulle legges til grunn for oppgjøret i 2021. Det var også enighet om at mangelen på kompetanse var et alvorlig hinder for utfordringen kommunene står i med tanke på å møte innbyggernes behov for likeverdige velferdstjenester. Forventningene til KS blant arbeidstakerne var høye da Unio gikk inn i forhandlingene. Det ble streik og den 16. september skal dette behandles i Rikslønnsnemnda.

- I kommunesektoren lokalt har nok mange av våre medlemmer store forventninger til årets oppgjør i kapittel fire, sier Martin Ølander. Også der blir det veldig viktig å være godt forberedt. Vi har en rekke yrkesgrupper blant våre medlemmer som gjennom hele pandemien har jobbet hardt. Disse ser nok for seg en annen type oppgjør i år enn det vi opplevde i fjor.
Det vi kan komme til å se er at arbeidsgiverne kan ønske å harmonisere en rekke skjevheter som oppstod med de mange kommunesammenslåingene. De fleste forventet dette i fjor, men slik ble det ikke. Akademikerforbundets oppfatning er at kommunene må skille dette i mest mulig grad fra de årlige lokale lønnsforhandlingene.
I KS-området er det satt av 1 % av lønnsmassen til lokal pott, og forhandlingene skal være avsluttet innen 15. oktober.

Overraskende tvungen lønnsnemd

I Oslo kommune kom det litt overraskende for Unio en tvungen lønnsnemd ved at medlemsforbundene hadde tatt ut i streik en del ansatte i hjemmetjenesten. Riktignok hadde Unio sørget for at det var samme bemanning som i helgene, men dette vurderte arbeidsministeren gikk på sikkerheten løs, og oppgjøret for ansatte i Oslo kommune ble sendt til tvungen lønnsnemd.
Rikslønnsnemdas dom faller 27. september, men som redaktør Magne Lerø i Dagens Perspektiv skrev i juni: «Streiker i offentlig sektor er praktisk talt dømt til å gi et elendig resultat. Arbeidsgiverne styrer heller mot tvungen lønnsnemd enn å bevege seg mer enn en tiendedel ut over rammen alle må godta. Erfaringen tilsier at sannsynligheten er stor for at Rikslønnsnemda legger seg på samme nivå som de øvrige har fått.»

Et hovedoppgjør neste år

Årets oppgjør er et mellomoppgjør der det primært er kroner som er tema. I 2022 er det igjen tid for et hovedoppgjør der det er hele Hovedtariffavtalen som er på forhandlingsbordet. Også i fjor hadde vi et hovedoppgjør, men på grunn av et nedstengt og koronaherjet samfunn, var det begrenset hva som ble forhandlet om.

- Vi må forvente oss en svært stram situasjon for kommunene neste år, sier sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio. Ifølge ham vil arbeidsledigheten gå videre ned, men sysselsettingen vil bare øke begrenset.
Selv om arbeidslivet sannsynligvis har gått tilbake til en tilnærmet normal situasjon, er det grunn til å tro at også hovedoppgjøret i 2022 vil være påvirket av ettervirkningene etter pandemien. Fra ekspertene hevdes det at konsekvensene av økt statlig pengebruk under pandemien (rundt 370 mrd.) vil bli enten reduserte offentlige utgifter, mer skatt eller en kombinasjon av dette. Den offentlige utredningen, «Norge mot 2025», anbefaler bl.a. en total gjennomgang av skattesystemet. Temaer som «Forskjells-Norge» og formuesskatten har vært sentrale i årets valgkamp. Det er derfor grunn til å tro at det blir en slik skattegjennomgang, dersom det blir et regjeringsskifte.

Årets lønnsoppgjør og streiker understreket klart at det er behov for å forsterke ulike sektorer i det offentlige, hvis det skal være mulig å gi et likeverdig velferdstilbud landet rundt. Dette satt opp mot reduserte offentlige utgifter kan bli en utfordring for hovedoppgjøret.