Lønnsoppgjøret: Grunnlaget legges

Det årlige lønnsoppgjøret starter tradisjonelt med forbundenes tariffkonferanse. Til uken kommer det Tekniske Beregningsutvalg (TBU) med sin første rapport for 2021.

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

Rapporten er viktig, siden Den Norske Modellen blant annet bygger på at partene i arbeidslivet har et omforent grunnlag å forhandle ut fra. Denne uken har Statistisk sentralbyrå (SSB), som er TBU-rapportens viktigste innholdsleverandør, begynt å legge fram grunnlaget.

Sysselsettingen

Som en temperaturmåling på norsk arbeidsliv, etter et forholdsvis vanskelig år, kan SSB nå melde at arbeidsledigheten er ganske stabil. Etter en rask og stor økning våren 2020, stabiliserte ledigheten seg på rundt 5,2 prosent i sommermånedene og høsten. I løpet av siste halvår sank den til rundt fem prosent. Dette er betydelig mer enn de under 3,5 prosent som vi hadde i februar i fjor, men det må sies å være gledelig at ledigheten ikke har galoppert slik mange fryktet da den brått begynte å stige.

Lønnsveksten i 2020

Både sene lønnsoppgjør og mange permitteringer påvirket lønnsveksten og arbeidsmarkedet i fjor. Da koronatiltakene kom i mars, bidro dette at mange i lavt lønnede jobber ble permittert. Effekten det hadde på lønnsstatistikken var at tallet for lønnsvekst økte. Da disse arbeidstakerne kom tilbake i jobb på slutten av året sank tallet for lønnsvekst igjen.

Statistikken for månedslønn viser at noen yrkesgrupper har blitt mer påvirket enn andre. Yrkesgruppene Ledere og Akademiske yrker er de eneste yrkene der det ikke har blitt færre jobber fra 2019 til 2020. Samtidig viser statistikken at disse yrkesgruppene har hatt lavest lønnsvekst med henholdsvis 1,7 prosent og 1,1 prosent.

Vi ser også at det var noe høyere vekst i årslønn i markedsrettet virksomhet enn for offentlig forvaltning. Blant større næringer i markedsrettet virksomhet bidro bygge- og anleggsnæringen med en beregnet årslønnsvekst på 3,6 prosent.

Årslønnsveksten i forretningsmessig tjenesteyting er beregnet til 4,4 prosent. Samlet årslønnsvekst for offentlig forvaltning er beregnet til 2,5 prosent. Årslønnsveksten i stats- og kommuneforvaltningen var henholdsvis 2,3 og 2,6 prosent.

Sammenligner vi dette med Konsumprisindeksen oppgir SSB denne til å ha økt de siste 12 måneder med 2,5 prosent. I praksis betyr det at statsansatte har hatt en reduksjon av kjøpekraften mens kommuneansatte klarte så vidt å balansere.

Fastlandsøkonomien opp i siste kvartal

Selv om fastlandsøkonomien tok seg videre opp i fjorårets siste kvartal, ser det ut til at 2020 ble det svakeste året siden krigen. Den norske fastlandsøkonomien steg 1,9 prosent i fjerde kvartal. For korona-året totalt ble det et fall på 2,5 prosent.

Den store overskriften er at den nedgangen vi hadde i 2020 er den største nedgangen vi har målt siden tallserien startet i 1970, men det er sannsynligvis den største nedgangen i hele tiden etter andre verdenskrig. Det er en veldig kraftig nedgang i norsk økonomi, sier Sletten.