Økonomiske vilkår ved starten av mellomoppgjøret 2017

Konjunkturnedgangen for oljerelatert virksomhet har hatt sterk påvirkning på lønnsoppgjørene de siste årene.

SSBs statistikk viser at gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte økte fra 42 600 kroner i september 2015 til 43 300 kroner i september 2016. Dette tilsvarte en økning på 1,6 prosent – den laveste lønnsveksten Statistisk sentralbyrå har målt på 2000-tallet. Et eget beregningsutvalg – det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) gir grundigere analyser av lønnsveksten og legger til rette for at partene i arbeidslivet sammen med myndighetene har et best mulig utgangspunkt for en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. En foreløpig utgave framlegges i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars før partene sentralt starter lønnsforhandlingene. Det er grunn til å forvente at konklusjonene fra SSB vil bli stadfestet.

Vi kan nå slå fast at prisveksten i 2016 har vært høyere enn lønnsveksten. Dette innebærer at arbeidsstyrken samlet fikk en reallønnsnedgang med redusert kjøpekraft som følge av lønnsoppgjøret i 2016. Lav lønnsvekst bidrar på den ene siden sammen med lav kronekurs til styrket konkurranseevne for eksportrettet industri. På den andre siden reduseres innenlands etterspørsel etter varer og tjenester når arbeidsstyrken får en reallønnsnedgang. Dette påvirker varehandel og tjenesteytende næringer. De fleste bransjene hadde ifølge SSB en nedgang i omsetningsvolumet fra november til desember i 2016.

Det er nå stadig bredere enighet om at bunnen er nådd i norsk økonomi. Nedgang i ledighetstallene bekrefter dette og innebærer at vi i 2017 bør kunne forvente et lønnsoppgjør som i det minste sikrer reallønnen for ansatte i privat og offentlig sektor. I år er det også mulig for offentlige arbeidsgivere å tette lønnsgapet i forhold til privat sektor. Det er godt dokumentert gjennom forskning at kvinner i offentlig sektor har lavere lønn enn menn med lik eller tilsvarende kompetanse i privat sektor. Undersøkelser viser at man også har likelønnsutfordringer i privat sektor. Offentlig sektor har imidlertid et særlig ansvar for å løse likelønnsutfordringene og bør benytte årets oppgjør til å løse de store rekrutteringsutfordringer man møter og vil møte i årene som kommer.

I år vil de sentrale forhandlingene i staten (mellomoppgjøret) også innebære utforming av et nytt lønns- og forhandlingssystem, noe som normalt forhandles i hovedtariffoppgjøret. Et partssammensatt utvalg har denne høsten og vinteren arbeidet med et forslag til nytt system. Et tema blir her om man viderefører ordningen med to avtaler i staten eller om partene klarer å forenes om en felles avtale. Statens posisjon i forhandlingene handler om å styrke den lokale lønnsdannelsen i virksomhetene på bekostning av sentrale forhandlinger mellom partene. Akademikerforbundet er åpen for noe mer lokal lønnsdannelse, men ikke i det omfang staten ønsker. Akademikerforbundet er representert i Unios forhandlingsutvalg som starter forhandlingene med staten 30. mars.

Regjeringen har til nå sagt at den ikke vil sluttføre arbeidet med en ny offentlig tjenestepensjon i tarifforhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. Det vil være fornuftig og klokt å endre posisjon her.