Krevende – men rom for reallønnsvekst

I følge regjeringens statsbudsjett for inneværende år er det rom for 3,6 % årslønnsvekst i år. Samtidig understreket Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby da han gjestet Akademikerforbundets tariffkonferanse at det kommende hovedoppgjøret ser krevende ut.

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

- Det ligger an til å bli forbundsvise oppgjør i frontfaget, sa han. Det er i år beregnet en generell lønnsvekst på 3,6 % og en prisvekst (konsumprisindeks) på 1,9 %. Det vil gi en reallønnsvekst, mente Klemet Rønning-Aaby. Dessuten besluttet Norges Bank nylig å la renten ligge i ro, noe som er med på å stabilisere situasjonen rundt lønnsoppgjøret. For øvrig har vi foran oss en krevende tid, understreket Unios forhandlingssjef for Akademikerforbundets tillitsvalgte.

Sjefen for Norsk Industri gikk nylig ut i forkant av frontfagforhandlingene med LO og manet til et «ekstremt nøkternt» oppgjør. Dette står i kontrast til det Statistisk sentralbyrå (SSB) og regjeringen har lagt fram. Spørsmålet er hvem arbeidstakerorganisasjonene vil tro på, regjeringen og SSB eller arbeidsgiversiden?

Et av temaene på tariffkonferansen var hvilken innretning på lønnsoppgjøret forbundet skulle gå for - generelt tillegg til alle, lokale forhandlinger eller begge deler. På tariffkonferansen deltok også Statens personaldirektør Gisle Norheim. Fra og med 2016 har Akademikerne hatt en egen hovedtariffavtale i statlig sektor. Begge parter ønsket kun lokale forhandlinger. Så langt har Akademikerforbundet og Unio, LO og YS ikke ønsket en slik utvikling. Spørsmålet er om vi vil oppleve økt press fra staten i en slik retning ved dette oppgjøret.

For KS-området er det i en protokoll enighet om avsetning til lokal pott i kapittel fire. Selv om det står at dette skal endelig avtales, bør våre medlemmer kunne forvente seg dette.
For Spekterområdet er det slik at Akademikerforbundet har en rekke B-delsoverenskomster som forhandles lokalt. Det er også et åpnet spørsmål om forhandlingssystemet i Spekter Helse kan bli endret.
For Oslo kommune er det litt åpent når det gjelder innretningen på oppgjøret. Her foreligger det en mulighet for tre elementer: Generelle tillegg, justeringsoppgjør og avsetning til lokale forhandlinger.

Grønt oppgjør

Spørsmålet om hva vi mener med et grønt lønnsoppgjør aktualiseres bl.a. fordi Akademikerforbundets Landsmøte i høst vedtok en politisk plattform som også inneholder dette. Ifølge forbundets politiske plattform skal Akademikerforbundet bl.a. arbeide for:

• ”grønnere” og mer bærekraftige anskaffelser i offentlige og private virksomheter
• at bærekraft gjenspeiles også i lønnsoppgjørene
• at Unio og de andre hovedorganisasjonene bidrar til at det etableres en felles plattform av omforente bærekraftmål – både sentralt og på den enkelte arbeidsplass.

Dette betyr store endringer, og at Akademikerforbundets tillitsvalgte og medlemmer i alle sektorer blir berørt og må ta ansvar. Vårt samfunn har fram til nå blitt bygget opp rundt en kontinuerlig og årlig vekst i økonomien. Lønnsoppgjørenes kriterier for økt reallønn er tett knyttet til økt forbruk. Dette er ikke bærekraftig hverken med tanke på forbruk eller bærekraftrettferdighet. Vi må derfor finne fram til nye løsninger som sikrer at arbeidstakerne får sin andel av verdiskapningen gjennom lønnsoppgjørene. Akademikerforbundet står ikke alene om dette. Også LOs Handel og kontor og NITO gikk tidlig ut og sa at de ønsket et grønt oppgjør. Så langt har det ikke kommet fram hva de konkret mener med det.

Oppsiktsvekkende

På Akademikerforbundets tariffkonferanse var også tidligere forhandlingssjef i NITO, Per Ole Hansen, invitert for å si litt om hva organisasjonen mener med grønt oppgjør. Etter hans mening er det oppsiktsvekkende at ikke flere har sett mulighetene og utnyttet det som ligger i den norske modellen i sammenheng med bærekraft.

NHO har uttalt at næringslivet på eget initiativ kommer til å ta tak i bærekraftperspektivet, og at næringslivet selv kommer til løse dette. Det er Per Ole Hansen delvis enig i. På den ene siden viser det seg at næringslivet får stadig større problemer med å skaffe seg finansiering av nye prosjekter, nå som DNB og Nordea og en rekke utenlandske banker begynner å si nei til finansiering av selskaper som ikke tar klimahensyn. Dessuten skal det de produserer selges, og spørsmålet er om det finnes kjøpere av ikke-bærekraftige produkter og tjenester etter økende negativ omtale. Per Ole Hansen ser bl.a. for seg følgende fokusområder for grønne lønnsoppgjør: Energibruk, transport, avfallshåndtering og innkjøpsrutiner. Her vil det være lett å spille inn temaer i lønnsoppgjøret, mener han.

Må tenke nytt

- Det er ikke noen enkle svar på hva et grønt oppgjør er utover det at vi må tenke helt nytt, sier Geir Allan Stava i Skolenes landsforbund. Et kort svar er at du begrenser det du tar ut av økt kjøpekraft, og at det heller tas ut på andre måter. Stikkord her kan være kortere arbeidsdag. Da tenker jeg bl.a. på sekstimersdag eller firedagersuke. Lengre ferie kan også være et stikkord. Vi snakker om goder som ikke er direkte med på å øke kjøpekraften. Det er bare fantasien som setter grenser, mener Geir Allan Stava.

-Det er en sammenheng mellom økt kjøpekraft og økt forbruk, og jeg tror ikke det lenger er noen særlig tvil om dette, sier han. Hele poenget er at vi ikke kan fortsette med dette ut i evigheten. På en klode med begrensede ressurser kan vi ikke forbruke helt ubegrenset.

- Det at arbeidstakerne skal ha sin del av verdiskapingen ligger fast. Spørsmålet er om vi på et eller annet tidspunkt har høy nok kjøpekraft og at vi heller skal ta ut lønnsoppgjøret på andre måter.

Gjenspeiles i lønnsoppgjørene

Forbundsleder Alfred Sørbø understreket på tariffkonferansen at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i virksomheten. Spørsmålet flere stiller seg er hvordan.
Så hva mener Akademikerforbundet med grønne oppgjør og at bærekraft skal gjenspeiles også i lønnsoppgjørene? Foruten at det var tema på årets tariffkonferanse, var de tillitsvalgte, i et debatthefte sendt ut i forkant av konferansen, oppfordret til å tenke gjennom dette.

Lønnsoppgjørenes kriterier for økt reallønn er tett knyttet til økt forbruk, heter det i Akademikerforbundets politiske plattform. Med andre ord er den måten vi har tenkt lønnsoppgjør tidligere ikke bærekraftig. F.eks. viser det seg at det å tenke kun prosentvise oppgjør fører til at lønnsforskjellene mellom de ulike arbeidstakergruppene øker eksponentielt over tid. Dette vil være en driver for stadig økte lønninger i et forsøk på å finne en balanse mellom de ulike arbeidstakergrupper. Det vil også bidra til det motsatte av bærekraftige lønnsoppgjør.

Nytenking i et lønnsoppgjør kan også være kortere arbeidstid, som forbundsleder Alfred Sørbø antydet i en kronikk for en tid tilbake. Et interessant eksempel på et vellykket forsøk på kortere arbeidstid har vært gjennomført i både Norge og andre land. Her i landet har bl.a. Tine gjort forsøk med kortere arbeidsdager, noe som har vært en suksess ved bl.a. at sykefraværet gikk merkbart ned. I andre land har firedagersuke vært forsøkt. Det førte til at produktiviteten økte med 40 %.

Ifølge Alfred Sørbø, må vi finne en retning i privat sektor der oppgjørene ikke får en struktur der verdiskapningen kun hentes ut av bedriftseierne. - Det må være en fordelingsmodell der også arbeidstakersiden får sin del. Slik er det ikke i offentlig sektor – der virksomhetene skal forvalte offentlige midler til samfunnets beste. Der må vi ha noen andre tilnærminger. Vi må ha ordninger som gjør at virksomhetene har bærekraftige aktiviteter, og at de i alle ledd og bidrar til at det grønne skiftet gjennomføres. En konklusjon er at det er mange umodne tanker på dette området, men det som er viktig er at det er satt en dagsorden, mener han.