Klassiske dyder i den moderne verden

Platon opererer med fire klassiske dyder:

• Måtehold
• Visdom (Aristoteles skjelnet mellom klokskap og visdom)
• Mot
• Rettferdighet

Har juss blitt viktigere enn klokskap?

 «Vi invaderes av en rettsliggjøring som er et tegn på at den klassiske dydstenkningen er på retur», mener pedagogikkprofessor Paul Otto Brunstad. Han er professor ved NLA Høgskolen i Bergen og har jobbet mye med lederutvikling, bl.a. i Forsvaret. Han har også holdt innlegg på Akademikerforbundets lederkonferanse.

«Jeg syns de fire klassiske dydene utgjør livsvilkårene for menneskelig samhandling, og at de aldri blir utdatert», sier Brunstad.
«Når dydene svekkes, tror jeg at vi også får en svekket forståelse av ødeleggende menneskelige tilbøyeligheter, altså dydenes motbilde, lastene.» Han mener vi underkjenner kompleksiteten i menneskelig samhandling, og derfor overser vi dydenes betydning. Som igjen medfører at vi opplever de positive dydene som mindre relevante.

«Dydene er idealer vi forsøker å etterleve hver dag. Når vi utøver dem, blir de etter hvert en vane. Vanen forsterker vår tilbøyelighet til å handle dydig. Dydene innprenter seg med tiden i vår personlighet og væremåte – og lederskap.»
Det området som Brunstad er mest bekymret for, er det han kaller rettsliggjøring, og den dyden han er redd for at svekkes mest, er dyden klokskap. Han mener at dersom en leder ikke har anledning til å utøve sin klokskap og stadig trene denne dyden, vil han eller hun på sikt bli en mindre klok leder.

Eksempler på situasjoner der rettsliggjøringen går på bekostning av det å utøve klokskap kan være:

• Innføring av detaljerte lovverk og retningslinjer.
• Frykt for at utøvelse av skjønn til det beste for de du leder skal få konsekvenser for deg selv.
• Økonomiske og formelle krav trumfer alt annet, f.eks. når demente pasienter sendes hjem midt på natten. Kanskje økonomisk og formelt korrekt, men hvor er klokskapen?

Dyder som ikke utøves, forvitrer

Rettsliggjøring medfører at den enkelte får mindre anledning til å utøve situasjonsbestemt skjønn og kan i tillegg medføre at den allmenne tilliten til menneskelig skjønn blir stadig mindre og stadig mer erstattes av nye juridiske regler – som igjen svekker evnen til situasjonsbestemt klokskap. Cicero (romerskpolitiker og jurist) sa at rettferdighet i betydningen kun etter lovens bokstav, kan bli den største urett. Dydene har sine motsatser eller slagsider som er laster. Eksempelvis kan rettferdighet bli selvrettferdighet eller retthaveri.

«Det er fullt mulig å ha oppfylt alle de rettslige reglene og likevel handle umoralsk», påpeker Brunstad.

Rettsliggjøringen og detaljreguleringen gjør at frykten øker på alle nivåer.

Flinkhet er ikke det samme som klokskap

I dagens samfunn finnes det for eksempler mange eksperter som vet mye om miljø og miljøutfordringer. De er flinke på sine områder, men vi er avhengig av politikere som kan utøve klokskap, som kan se det helhetlige bildet og vurdere ekspertenes råd opp mot fellesskapets beste. For å kjenne fellesskapets beste, er det viktig at politikerne har kontakt med folket og er lydhøre.

Donald og Boris – ledere av sin tid

President Donald Trump er ofte den første som bli nevnt når det er snakk om ledere som ser ut til å ha begrenset med dydene klokskap og måtehold. Statsminister Boris Johnson slipper heller ikke unna. Det er sinne og frustrasjon i den britiske befolkningen som opplever at de ikke blir hørt og at beslutningstakerne ikke baserer seg på vurderinger som gjelder deres livssituasjon. Boris Johnsen utnytter dette opprøret til egen vinning. Han har flere ganger vist dårlig vurderingsevne og i sin tidligere karriere som journalist er han to ganger blitt tatt for uetterrettelig journalistikk. Aftenpostens Frank Rossavik sier dette om Boris Johnson: «Han ligner Trump i hensynsløshet og brauting, i hangen til halvsannheter og løgn.»  Norsk arbeidsliv ser heldigvis ut til å være lite preget av ledere med så ytterliggående adferd som Donald og Boris. I Norge og i mange andre land kan deres adferd tvert imot inspirere til en motkultur.

Hva med litt list og en liten løgn?

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø Mathias Slåtthorn Sagdal setter de klassiske dydene høyt og peker på at de er blitt en del av mye ledelseslitteratur. Han nyanserer det riktignok noe. «En klok leder vil verdsette sannhet og oppriktighet, men vil kunne ty til en løgn dersom situasjonen gjør det nødvendig.» I noen situasjoner kan det være legitimt å ikke vise sine egentlige intensjoner og ikke si sannheten. Det kan være stor motsetning mellom dydsetikk og realisme, men ikke alltid. «I motsetning til de andre dydene finnes det ikke overdrevet klokskap. Mot er en gyllen middelvei mellom feighet og dumdristighet/overmot. Man kan være for risikovillig, eller for snill, for ærlig, for måteholden etc. Man kan derimot ikke utøve visdom i for stor grad.»


Kilder:
«Når juss blir viktigere enn klokskap Veden har mistet sine dyder», Dagens perspektiv nr. 26
«Boris Johnson er en leder av sin tid», Aftenposten
Wikipedia