INNSPILLSMØTE TILLITSREFORM 30.9.2022 MED BFD

Innledning
Akademikerforbundet vil takke Barne- og familiedepartementet for invitasjonen til innspillsmøtet 30.09.2022.  Spesielt hyggelig synes vi det er at statsråden selv leder møtet og at departementets administrative ledelse er godt representert.    

Tillitsreform er i seg selv et positivt ladet begrep som møtes med store forventninger i arbeidslivet. Ikke minst hvilken betydning det kan få mellom ulike brukere på den ene siden, beslutninger og tjenesteleveranser i fra offentlig forvaltning på den andre siden.

Tillitsreform med arbeidstakere i offentlig sektor er i dag ikke tydelig nok definert på ett overordnet, prinsipielt nivå, som kan ramme inn føringer arbeidet bør følge.
Hovedprinsippet slik Akademikerforbundet vil legge til grunn er at beslutninger og vedtak i offentlig sektor skal tas på lavest mulig nivå, så nært som mulig bruker og mottaker som omfattes av beslutningen. Samtidig må rettssikkerheten både til bruker og mottaker ivaretas, samt offentlig forvaltnings og tjenesteprodusents behov for å dokumentere at lovpålagte prosesser er fulgt. Transparens og åpenhet i offentlig sektor skal også ivaretas.

Det vil utfordre dagens faktiske og opplevde normer til hvordan ledelse utøves i offentlig sektor i dag. VI snakker egentlig om organisasjonsutvikling hvor hovedfokuset vil være andre forventninger og kompetansekrav til ledere i offentlig sektor som skal støtte oppunder medarbeidere som skal fatte beslutninger på lavest mulig nivå.      

Vi støtter intensjonen bak en tillitsreform:

• Vi tror det kan legge grunnlaget for et bedre arbeidsliv, der medarbeidere i større grad involveres i utformingen av arbeidsmiljø og oppgaveløsning. Ansatte er velferdstjenestenes viktigste ressurs, og den må forvaltes på gode måter.
• Vi tror også det kan legge grunnlaget for bedre velferdstjenester, da en tillitsreform også må innebære at innbyggerne settes i fokus, og der innbyggere også involveres i utformingen av gode tjenestetilbud

På mange måter handler dette om å profesjonalisere arbeidet med involvering fra ulike nivåer: arbeidsgivere som skal involvere arbeidstakere i ulike prosesser, arbeidstakere som skal involvere innbyggere i ulike prosesser – med formål å styrke kvalitet og effektivitet i oppgaveløsning. Noe som krever, som Thomas har påpekt, fokus på ledelse og organisasjonsutvikling.

En tillitsreform må ses på som et initiativ til å øke innovasjonen i offentlig sektor. Vi anbefaler at det jobbes med utvikling av modeller for og verktøy for god involvering og SAMSKAPING som kommuner, statlige tjenester, spesialisthelsetjenesten mv. kan ta i bruk. Dette bør være tillitsreformens hovedfokus.

Vi anbefaler videre at arbeidet tar utgangspunkt i allerede definerte oppgaver som skal løses. Det er mange pågående reformer, nye lover og krav til velferdstjenestene og til de som jobber med oppvekst, eksempelvis: barnevernsreformen (oppvekstreformen), ny barnevernslov, nye lovbestemmelser om samhandling i alle velferdslover, pakkeforløp for samhandling barnevern og helsetjenestene, at kommunen skal ta et helhetlig ansvar for oppvekst og lage gode planer for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker osv.
Vi mener tillitsreformen må brukes for å underbygge arbeidet med å lykkes med at barnehager, skole og øvrige barne- og ungetjenestene og andre velferdstjenester som er viktige for barn og familiers liv, kan gjennomføre og realisere målene som settes om tidlig innsats og forebygging. Det er derfor viktig at tillitsreformen ikke presenteres som enda et krav til sektoren, som noe nytt og noe helt annet, men heller presenteres som en mulighet for å løse kjerneoppgaver enda bedre.

Vi erfarer at det er en trøtthet ute knyttet til alt en skal forholde seg til og ulike store oppdrag som ulike tjenester og sektorer skal løse. Det er derfor viktig at tillitsreformen er med på å skape en sammenheng og tilfører energi i arbeidet, og ikke blir opplevd som en byrde som vanskeliggjør allerede travle arbeidshverdager. Vi tror det vil bidra til at tillitsreformen bidrar til verdiskapning og gir bedre utnyttelse av menneskelige og økonomiske ressurser.

Vi har konkrete anbefalinger på to viktige områder som Barne- og familiedepartementet må ta et særlig ansvar for knyttet til utsatte barn og unge. Når det skal arbeides med tillitsreformen, mener vi at den må settes i sammenheng med disse områdene, da det er noe av det viktigste velferdsnorge må fokusere på fremover.

1. Grunnmodell for hjelpetiltak må ferdigstilles og implementeres i hele landet. Dette er et viktig utviklingsarbeid som bidrar til å tydeliggjøre det barnevernsfaglige ansvaret og tiltaksapparatet i kommunene. Det er utviklet i en samskaping mellom Bufdir, nasjonale kompetansemiljø og 10 kommuner, der brukermedvirkning også er ivaretatt. Vi mener Departementet kan bruke dette som et foregangsarbeid for god tjenesteutvikling. Og, vi anbefaler departementet på det sterkeste å:
   -    sikre midler både for raskest mulig ferdigstillelse av innholdet for alle aldersgrupper
   -    etablere et nasjonalt og regionale kompetansemiljø med ansvar for implementering fremove
   -    sikre at alle kommuner kan få tilgang til implementering raskest mulig
2. Kommunene må støttes i å utvikle gode lokale tiltaksapparat fra det universelle forebyggende nivået, til det selekterte og det indikerte forebyggende nivået. Skal vi lykkes med barnevernreformen, må kommunene får støtte til:
   -    verktøy for tjeneste- og tiltaksutvikling
   -    ledelsesstøtte, med krav om at ledere på tvers av sektorer løser oppgaver sammen
   -    styrke ressursene til konkret tiltaksutvikling for det indikerte forebyggingsnivået lokalt
   -    statlige ordninger for særlig sårbare kommuner for å sikre innbyggerne likeverdige tilbud

Vi mener at disse anbefalingene bygger opp under intensjonen i en tillitsreform, og er med på å konkretisere hva en tillitsreform må handle om: et reelt samarbeid på alle nivå.


30.9.2022
Thomas Bæk Jahreie, hovedstyremedlem Akademikerforbundet
Ellen Galaasen, Leder Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet