Innskuddspensjon i et nøtteskal

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal arbeidsgiver som har minst 2 ansatte i 75 % stilling ha pensjonsordning. Denne kan enten være innrettet som en såkalt tjenestepensjon (hybrid), foretakspensjon (ytelse) eller innskuddspensjon. I denne artikkelen skal vi se nærmere på innskuddspensjonsordningen. Det er viktig å forstå ordningen for å vite hva en kan forvente av fremtidig pensjon. Fremtidige utbetalinger vil være avhengig av innskuddssatsene, hvilke lønnskomponenter som inngår i beregningsgrunnlaget og arbeidstakers investeringsvalg. Om en ikke kjenner reglene, er det vanskelig å vite hva en kan forvente å få – eventuelt også om en får det en har krav på.

Tekst: Kari Bergeius Andersen og Mari Kimsås-Otterbech, Ræder Bing advokatfirma AS.

Ordningens særtrekk

Innskuddspensjon er en ren spareordning, der arbeidsgiver er ansvarlig for å betale et årlig sparebeløp for sine ansatte. Arbeidsgiver er også pliktig å ha en forsikring som skal dekke innskudd for arbeidstaker som eventuelt skulle bli ufør. I motsetning til hva som gjelder i ytelsesordninger, får ikke arbeidstaker noe løfte om en bestemt årlig ytelse ved overgang til pensjon (arbeidsgiver har ingen reguleringsrisiko). Hvor mye den enkelte arbeidstaker får i pensjon, vil avhenge av størrelsen på innskuddssatsene og avkastningen av pensjonsmidlene. Den enkelte arbeidstaker kan selv påvirke hvordan sparemidlene skal investeres, dvs. hvilken risiko en ønsker å ta.

Ved uttak utstedes et pensjonskapitalbevis. Fra dette tidspunktet har ikke virksomheten lenger ansvar for pensjonen, og pensjonen blir et forhold mellom den enkelte og banken/forsikringsselskapet. Det innebærer også at arbeidstaker etter uttak overtar ansvaret for administrasjons- og forvaltningskostnadene. Disse kommer til fratrekk i pensjonsbeholdningen.

Innskuddspensjonsordningen er ingen livsvarig ytelse. Den har en utbetalingstid på 10-15 år. Når utbetalingstiden er ute, vil arbeidstaker sitte igjen med livsvarig pensjon fra folketrygden samt eventuell privat AFP og privat pensjonssparing. Dette innebærer at dess lenger en lever etter at ordningen er opphørt, dess flere år vil en ha uten utbetaling fra ordningen.

Dersom arbeidstaker/pensjonist skulle dø, vil arvingene få det som er på konto på dødstidspunktet. Dette til forskjell fra ytelsesbaserte ordninger (og ofte hybridordninger) der midlene ved død tilfaller de andre i forsikringskollektivet.  

Pensjonsgrunnlaget – hva skal inngå?

Hovedregelen er at beregningsgrunnlaget er den «lønn» inntil 12 G som arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver i løpet av innskuddsåret. Det er viktig å merke seg at det er adgang til å holde nærmere bestemte lønnselementer utenfor bergningsgrunnlaget, forutsatt at unntakene gjøres gjeldende for alle i virksomheten. Dette må i så fall fremgå av avtalen mellom arbeidsgiver og leverandøren av tjenestepensjonen. De lønnselementer som det er anledning til å holde utenfor er etter innskuddspensjonsloven § 5-5 (2) a:

• godtgjørelser for overtid,
• skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser (til f.eks. bil), eller
• andre varierende eller midlertidige tillegg

Det er først og fremst spørsmålet om hva som utgjør «varierende eller midlertidige tillegg» som har vært gjenstand for tvister og teoretiske diskusjoner. I den såkalte «Nattillegg-saken» var spørsmålet om offshorearbeideres nattillegg skulle inngå i pensjonsgrunnlaget. Høyesterett kom til at nattillegget skulle inngå i grunnlaget, og ga i denne sammenheng viktige føringer for hva som utgjør «varierende eller midlertidige tillegg»:

• Formålet er at lønnsbegrepet skal gi et godt uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv og at pensjon og pensjonsnivå bør fastsettes slik at tilvendt levestandard i hovedsak kan opprettholdes.  Tillegg som utgjør et varig og fast lønnselement og som opparbeides regelmessig, inngår i pensjonsgrunnlaget. I Nattillegg-saken ble et tillegg som utgjorde mellom 5-9 % en ikke-uvesentlig del av lønnen.
• Variasjon i størrelsen på beløp er i seg selv ikke avgjørende for om et tillegg skal regnes som «varierende».
• Variasjoner og avbrudd som følge av sykdom, permisjoner eller forhold ved driften, kan ikke innvirke på klassifiseringen.
• Det avgjørende er om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig.

Eksempelvis kan dette tale for at der en går en fast turnus med bakvakter, og det gis en kompensasjon for dette som utgjør en ikke-uvesentlig del av lønnen, skal tillegget for bakvakten inngå i beregningsgrunnlaget for pensjon. Når det gjelder hva som utgjør en ikke-uvesentlig del av lønnen, vet vi at 5-9 % har vært godkjent, men Nattillegg-saken kan ikke tas til inntekt for at nivåene i dommen er en nedre grense. Annerledes kan det tenkes å være for eventuelle tillegg arbeidstaker måtte få ved utrykninger o.l. som finner sted i tilknytning til disse bakvaktene. Dette vil særlig gjelde dersom det er variabelt hvor mange utrykninger e.l. som finner sted i løpet av en vakt slik at tillegget ikke fremstår som en fast del av lønnsordningen.

Hvorvidt bonuser skal kunne unntas fra beregningsgrunnlaget beror på en konkret vurdering, der mange av de samme hensyn som trukket opp i Nattillegg-saken må ses hen til. Bonuser som klart faller utenfor er engangsbonuser slik som «sign on» og «stay on» bonuser.

Der provisjon utgjør en fast del av lønnen, er det antatt at provisjonen skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Innskuddssatser (sparesatser)

For at arbeidsgiver skal kunne nyte godt av den skattefavoriserte ordningen innskuddspensjonsloven gir, kreves det at alle ansatte i virksomheten har samme spareordning. Denne kan innrettes på forskjellig vis, men innskuddet må være på minimum 2 % og maksimum 7 % av lønn opp til 12 G (G=folketrygdens grunnbeløp). Fordi en ikke opptjener pensjon etter folketrygdloven på lønn over 7,1 G, kan arbeidsgiver ha et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 % for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Dette for å kunne  opprettholde tilvendt levestandard.

Maksimal sparing innenfor den skattefavoriserte ordningen er derfor 7 % på lønn opp til 7,1G og 18,1 % på lønn mellom 7,1 og 12 G.

Mange ansatte er ikke kjent med hvilke sparesatser arbeidsgiver har. Fra 1. juli 2024 skal arbeidsgiver i arbeidsavtaler opplyse om hvilke sparesatser som gjelder, samt hvilken leverandør som yter tjenesten. Ansatte med ansettelsesavtaler inngått før 1. juli 2024 kan kreve at arbeidsgiver oppdaterer ansettelsesavtalen i henhold til de nye informasjonskravene, herunder opplyse om gjeldende innskuddssatser.

Manglende etablering eller feil pensjonsgrunnlag – hva da?

Dersom arbeidsgiver har forsømt sin plikt til å etablere en pensjonsordning i tråd med OTP-lovens minstekrav, kan arbeidstaker kreve at arbeidsgiver skal foreta tilskudd i samsvar med disse minstekravene, jf. OTP-loven § 3 (2). Uttalelser fra Høyesterett taler for at bestemmelsen ikke kan brukes til å endre en ordning som oppfyller minstekravene.

Dersom arbeidstaker mener at enkelte tillegg burde være tatt med i pensjonsgrunnlaget, er det viktig å merke seg at et slikt krav ikke alene kan fremmes overfor arbeidsgiver med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 5-5. Dette fordi denne loven kun regulerer offentligrettslige forhold, slik som pålegg og bøter fra Finanstilsynet og forholdet til skatt. Arbeidsgiver nyter godt av skattefradrag forutsatt at pensjonsordningen er i samsvar med tjenestepensjonslovene. Tilsvarende slipper arbeidstakere å skatte av pensjonsinnskudd i det året slik innbetaling skjer.

Dersom arbeidstaker krever endring av pensjonsgrunnlaget, har ikke Høyesterett uttrykkelig tatt stilling til om OTP-loven kan benyttes som hjemmel, og spørsmålet er diskutert i juridisk teori. I stedet uttalte Høyesterett at et slikt krav først bør fremmes overfor Finanstilsynet (nå: Skatteetaten). Dersom en ikke får medhold fra forvaltningen, kan vedtaket overprøves av de alminnelige domstoler.

Tilsynsmyndighet

Tilsynet med arbeidsgivers plikt til å etablere og opprettholde tjenestepensjonsordning for de ansatte er fra 1. juni 2021 flyttet fra Finanstilsynet til Skatteetaten, se OTP-loven § 2 fjerde ledd. Finanstilsynet vil fortsatt være tilsynsmyndighet for at pensjonsordningene oppfyller kravene i foretakspensjon-, innskuddspensjons- eller tjenestepensjonsloven, se OTP-loven § 2 nytt femte ledd.