Hva får vi i pensjon?

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

- En viktig hensikt med den nye pensjonsavtalen var å sikre en bedre tjenestepensjon for yngre årskull, forklarte sjefsøkonom i Unio Erik Orskaug. Alle født før 1963 blir i dagens ordning. De beholder også AFP-ordningen, som har vært gjeldende fram til i dag. Det er riktignok en innfasingsordning for de som er født mellom 1959-1962.

Den nye pensjonsordning gjelder fra 1963-kullet, og den vil fungere som en påslagsordning på beholdningsform fra år 2020. Dessuten vil den individuelle beholdningen reguleres årlig med den generelle lønnsveksten.

- Et hovedmål for oss har vært at alle skal også i framtiden skal sikres rundt 66 % pensjon, understreket Erik Orskaug, men la til at arbeidstakerne i framtiden må belage seg på å jobbe noen flere år enn dagens for å oppnå dette. Viktige momenter for arbeidstakerorganisasjonene har vært: Solidaritets- og likestillingsperspektivet, at det blir en livsvarig, kjønns og aldersnøytral pensjon og at det ikke skal være noen «null-pensjonister».

Erik Orskaug pekte på at vi må nå få en mer aktiv seniorpolitikk.

- Den nye pensjonsavtalen forutsetter at arbeidstakerne står lengre i jobb. Regjeringen har lenge snakket om at vi trenger en aktiv seniorpolitikk. Nå er tiden inne for at arbeidslivet tilrettelegger for lengre karrierer, understreket han. Arbeidsgiverne må se verdien av kompetente seniorer, og etter hvert se seg tjent med det å beholde dem.

Kritisk blikk på pensjonsavtalen

Rådgiver Stein Stugu måtte medgi at det var lite trolig at det ville vært mulig å forhandle fram en bedre avtale, men pekte på flere momenter han mente det var grunn til å være kritiske til. Eksempelvis er en av de viktige forutsetningene i avtalen at man jobber lenger.

- Hva med de som ikke er i stand til det, spurte han og pekte på at eksempelvis er i gjennomsnitt 38 % av kvinner mellom 65-67 år uføre. En ikke ubetydelig gruppe. Også blant menn er det en stor andel uføre i denne aldersgruppen, om enn noe lavere, sa han.

- Det blir pekt på at solidaritetsprinsippet har vært viktig for arbeidstakerorganisasjonene i forhandlingene. Motivasjonen for å få arbeidstakerne til å stå lengre i jobb har vært at jo flere år du jobber, jo mer penger får du lagt til pensjonen din. Utregninger viser at enkelte kan oppnå mer enn sluttlønnen sin i pensjon om de står til 75 år. Hvor ble det av solidaritetsprinsippet opp i dette, undrer han.

Sikre pensjonens bærekraft

Det var en åpen og ærlig statssekretær Christl Kvam fra Arbeids- og sosialdepartementet, som forsvarte regjeringens argumenter. Arbeidslinjen har vært viktig for staten. Det sikrer en bærekraftig pensjonsløsning.
Hun pekte også på at offentlig ansatte nå får en AFP-ordning som i privat sektor, som gjør det mulig å jobbe etter 62 år med fleksibelt uttak av AFP. Videre gir den pensjonsopptjening i alle år fram til 75 år, i motsetning til dagens ordning der offentlig ansatte ikke får noe igjen for å jobbe mer enn 30 år. I tillegg er det sikret en såkalt betinget tjenestepensjon som gir rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP.

Fakta om den nye pensjonsavtalen

Avtalen er ikke vedtatt. Akademikerforbundets medlemmer får først avtalen til uravstemning. Blir det et klart flertall for avtalen, sendes den til Unio med Akademikerforbundets tilslutning. Unio mottar også resultatet fra de øvrige medlemsorganisasjonene. Er det et klart samlet flertall sendes det til departementet med Unios tilslutning. Hvis et klart flertall fra alle arbeidstakerorganisasjonene går inn for avtalen vil departementet legge fram avtalen for Stortinget der den eventuelt besluttes.