Hovedtillitsvalgt på St. Olavs hospital i Trondheim: - Brenner for ansattes trygghet i omstillingsprosesser

- Som medlem i en fagforening er man mer trygg og beskyttet i store omstillingsprosesser på en arbeidsplass. Dette sier Jørund Oddvar Osen som er økonomirådgiver på St. Olavs Hospital i Trondheim. Han har vært hovedtillitsvalgt (HTV) for medlemmene på sykehuset i to år, og Akademikerforbundet ved St. Olavs Hospital er med 105 medlemmer et av de største lokallagene forbundet har. – Jeg mener at det er viktig at våre medlemmer blir ivaretatt under endringer på en arbeidsplass, forteller Jørund.

Tekst: Torill Marie Høyer
Bilde: Privat

Siden 2006 har han vært ansatt på St. Olavs hospital som økonomirådgiver på en av klinikkene. Han ivaretar økonomirådgiverfunksjonen på en klinikk som utfører anestesi- og intensivtjenester ved sykehuset.

St. Olav består av 20 klinikker som hver har sin egen økonomiansvarlig som er organisert under klinikksjefen på de enkelte klinikkene. I tillegg er det økonomirådgivere på sykehuset som er underlagt økonomisjefen sentralt, og denne organiseringen gir jevnlig og gode muligheter når det gjelder samarbeid og kollegaveiledning. St. Olavs hospital er Universitetssykehuset i Trondheim.

En «insider» på arbeidsplassen

- Hvordan trives du som HTV for Akademikerforbundet på sykehuset?
- Jeg trives egentlig veldig godt i rollen som HTV. Man får innsikt på arbeidsplassen, vet hvilke saker styret behandler, og sånn sett blir man som hovedtillitsvalgt på en måte en «insider». Så jeg anbefaler derfor sterkt de yngre å påta seg verv.  Det er veldig lærerikt og morsomt.  Jeg hadde aldri vært HTV før, så jeg hadde lyst til å prøve dette når tilliten fra medlemmene var der, forteller Jørund. Han presiserer også at han har et godt og hyggelig samarbeid med de andre Uniotillitsvalgte på sykehuset. Uniokollegaene er både ergoterapeuter, sykepleiere, radiografer og prester.

- Har du erfaring fra andre typer verv?
- Jeg har erfaring fra annet organisasjonsarbeid og har derfor en generell innsikt. Jeg hadde blant annet tidligere et verv i et politisk parti. Ellers har jeg sittet som styremedlem og leder i en boligbyggelagsforening, sier Jørund. Han mener at alle typer organisasjonserfaringer egentlig kommer godt med når man påtar seg tillitsverv.

Økonomiutdanning fra BI

- Kan du fortelle litt om din arbeids– og utdanningsbakgrunn?
- Jeg har vært både økonomirådgiver, økonomisjef og regnskapssjef opp igjennom årene. Jeg startet min karriere i privat sektor og jobbet i TINE i seks år, deretter tre år i et energiselskap. Jeg jobbet deretter i Hakon Gruppen – en detaljhandelsbedrift og A/S Anlegg før jeg begynte ved St. Olavs, der jeg har vært i 14 år.
Jørund berømmer hvordan arbeidsplassen har håndtert personalet i omorganiseringsprosesser, og likedan har han stor respekt for hvordan ledelsen har håndtert koronakrisen til beste for alle de ansatte.

-Vi har fått veldig god og ryddig informasjon hele veien etter koronautbruddet. Det er jeg glad for, fordi det skaper trygghet - men så jobber vi også på et sykehus, sier Jørund.

Konflikthåndtering på arbeidsplassen

Han forteller at han ble rekruttert inn i Akademikerforbundet for tre år siden av en kollega som også jobber på sykehuset. Han vurderte flere fagforbund i den sammenhengen, men «landet på» Akademikerforbundet, da det var forbundet som passet best for hans yrkesgruppe. – Du kan også si at jeg likte at Akademikerforbundet var uavhengig partipolitisk, sier Jørund. Og etter ett års medlemskap ble han spurt om å være hovedtillitsvalgt. Han presiserer at selv om Akademikerforbundet har forholdsvis mange medlemmer på St. Olav, er de likevel små i forhold til andre Unioforbund der.

- Hvilke saker og problemstillinger er det som kommer til deg som hovedtillitsvalgt?
- Det er naturlig nok en del lønnsspørsmål som kommer i rykk og napp. I tillegg er det også en del konfliktsaker, men ikke alle er så «alvorlige» at det nødvendigvis blir møter med referatskriving osv. Slike saker er det en tre til fire av pr. år. Men det er en del telefonsamtaler med ansatte som har opplevd forskjellige situasjoner med uoverensstemmelser eller gnisninger. Det er slike ting som er helt normalt at kan skje mellom kollegaer, eller mellom ansatte og ledere. De aller fleste klarer å ordne opp selv, men trenger bare noen å snakke med for å få ut litt frustrasjon og for å sortere litt hva som er relevant og hva man skal si, sier Jørund.

Han opplever at det beste er at slike uoverensstemmelser løses på lavest mulig nivå, og at en god samtale mellom de det gjelder kan få hele saken til å roe seg og så bli ute av verden. Jørund sier han er obs på at en konflikt også kan eskalere dersom en tillitsvalgt for raskt blir trukket inn, så det er mange hensyn å ta som man må vurdere underveis.

 - For øvrig er jeg ikke frikjøpt slik flere av de andre tillitsvalgte i Unio er her, så jeg har ikke mulighet til å oppnå samme innsikten og kunnskapen som jeg kunne hatt dersom jeg var frikjøpt, sier Jørund. Slik sett blir vi i Akademikerforbundet «lillebroren» i Unio i et stort sykehus med ca. 10 000 ansatte.

-Har du benyttet deg av Akademikerforbundets skolering og kurs når det gjelder tema konflikthåndtering eller lønnsforhandlinger?
- Jeg har ikke deltatt på kurs i konflikthåndtering, men jeg har fått mye god veiledning sentralt pr. telefon når jeg har ringt. Ingen sak er lik, så jeg synes det har vært verdifullt å diskutere saker med rådgiverne og forbundsleder. Det er teori jeg kan minst, men jeg har lang praktisk erfaring, sier Jørund. Han forteller videre at han har tatt Akademikerforbundets grunnkurs for tillitsvalgte del en og to, som han har vært veldig fornøyd med.

Et av de største lokallagene i Akademikerforbundet

Det står oppført på Akademikerforbundets hjemmeside at et av de største lokallagene er nettopp på St. Olavs hospital.

- Hvordan fungerer det å være et såpass stort lokallag?
- Medlemmene sender meg både mailer og ringer, og det er veldig fint. Men det hadde selvsagt vært morsomt hvis vi hadde fått opp interessen for lokallaget enda mer, sier Jørund.
Det var få deltakere på årsmøtet og det har ikke vært så stor oppslutning rundt medlemsmøter. Kanskje det også er slik at medlemmene er fornøyde slik de har det, og at de tenker at de tar kontakt når de har spørsmål.

Han forteller at han opplever at forbundet sentralt gjerne er behjelpelig når det gjelder å styrke lokallaget, og synes det er veldig hyggelig at det jobbes med saken.

Pensjon og forsikringer - temakvelder

- Selv kunne jeg tenke meg at vi kunne ha temakvelder både om pensjons- og forsikringsordninger i løpet av 2020, forteller Jørund. Ikke minst er kunnskap om pensjon viktig, og faktisk også et ganske vanskelig område, mener han. Han tenker behovet for større innsikt på dette området er stort.

- Jeg tenker også at det kan være bra i forhold til rekruttering av yngre at vi legger vekt på informasjon om våre gode forsikringsordninger. Jeg tror vi har et godt potensial for å få flere medlemmer, men vi må ikke stoppe opp markedsføringen. Jeg tenker ar et lokallag har mange muligheter til å kunne arrangere slike informasjonskvelder.