Hovedtariffoppgjør i 2016

Delingsøkonomien blomstrer med akselererende fart. Uber og Airbnb er nå blitt kjent for de fleste og mange har benyttet tjenestene. Myndigheter og samfunn kan tilnærme seg nye trender med å avvise ordningene, innføre forbud og håpe at dette går over. I en globalisert økonomi vil dette være en lite hensiktsmessig strategi.

Delingsøkonomi har egentlig allerede fungert over lang tid. Det er nye teknologiske plattformer som har gjort det mulig å ta delingsøkonomien til nye høyder. Vi er sannsynligvis kun i startgropen når det gjelder framvekst av nye varer og tjenester som deles. Det er positivt når skattedirektøren tilnærmer seg den nye transportnæringen med å finne løsninger som sikrer normal skattlegging av inntekter som genereres. Uber og Skatteetaten er nær ved å finne løsninger på dette spørsmålet ifølge skattedirektøren. For fagbevegelsen, som har fokus på kollektive avtaler der ansattes lønns og arbeidsvilkår sikres, byr delingsøkonomien på utfordringer. I delingsøkonomien er man ofte selvstendig næringsdrivende og må selv fastesette lønn og pris for tjenester. Det fins ingen beskyttelse med hensyn til arbeidstidens lengde, forsikringer og pensjon. For fagbevegelsen blir det viktig å finne konstruktiv tilnærming til delingsøkonomien. Et viktig arbeid er å bidra til å bekjempe svart økonomi og sosial dumping. Vårt forbund har i dag medlemmer som driver enkeltmannsforetak, samtidig som de ser nytteverdien av de medlemsfordeler som er tilgjengelige i Akademikerforbundet. Ved framvekst av delingsøkonomien, kan antall personer uten ansettelsesforhold vokse betydelig. Denne utvikling bør Akademikerforbundet forholde seg til og møte på en konstruktiv måte.
I 2016 skal Akademikerforbundet gjennomføre et hovedtariffoppgjør. Da skal både lønn og endringer i tariffavtalene forhandles. For forbundets medlemmer skjer dette hovedsakelig i form av sentrale forhandlinger gjennom hovedorganisasjonen Unio. Akademikerforbundet er representert i alle Unios forhandlingsutvalg. Noen overenskomster forhandles lokalt på virksomhetsnivå av Akademikerforbundets tillitsvalgte.  

Årets oppgjør vil bli påvirket av den konjunkturnedgang landet er inne i som følge av fallende oljepris og høy arbeidsledighet. Samtidig skal vi være våkne og offensive ved å sette  universitets- og høyskoleutdannede i offentlig sektor på agendaen i forhandlingene. Det er fortsatt et problem at vi i stat og kommune har en sammenpresset lønnsstruktur med små lønnsforskjeller. Årets oppgjør gir oss nok en mulighet til å sette dette tema på dagsorden. Da bør vi se på nye konstruktive løsninger som kan bringe oss ut av en fastlåst forhandlingssituasjon. Selv om vi forventer et moderat oppgjør, er det mye penger som skal fordeles. Da blir innretning og profil viktig.

Pensjon blir trolig et tema i årets oppgjør. I regjeringens Sundvolden-erklæring heter det at man vil «Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor».  En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe har utformet en rapport om ”Nye pensjonsordninger i offentlig sektor” som vil ligge til grunn når partene i offentlig sektor møtes i vårens oppgjør.  Drøftinger omkring pensjon var et viktig tema både på Unios og Akademikerforbundets tariffseminar som ble avholdt i januar. Det er i Akademikerforbundet en forståelse for at dagens offentlige pensjonsordninger må fornyes. I framtidige forhandlinger blir det viktig å sikre de særlige behov for tilpasninger som er nødvendige for å sikre gode pensjoner til langtidsutdannede med ulike yrkesmønster. En ny pensjon må vare livet ut og samtidig ta hensyn til kvinner som i større grad enn menn jobber deltid.