Tolkebruk sikrer likeverdige velferdstjenester

I januar leverte TiA inn to høringssvar. Det første høringssvaret har fokus på nye regler rundt opptak i retten, og utviklingen av et felles, digitalt salærsystem for sakkyndige og tolker. 

TiA ser positivt på bruk av videoopptak i retten, fordi det kan sikre minoritetsspråkliges rettsvern når deres originalytring er tilgjengelig ved en eventuell ankesak, og ikke kun tolkens oversettelse. Ellers har TiA kommentert at det bør sikres at videoutstyret tar opp tegnspråkliges ytringer i retten, og at det bør lages rutiner for dette. Dvs. at utstyret ikke kan være rent lydstyrt. 

TiA mener at et digitalt salærsystem for tolker som tar oppdrag i retten kan være en positiv endring, da det blir likt for alle tolker og for alle rettssteder der tolker tar oppdrag. Dette fordrer nødvendigvis at det digitale salærsystemet er enkelt å forstå, og at det følger med en god skriftlig veileder. Per dags dato kan arbeidsoppgavene som tolker må levere inn virke uoversiktlige, og det kan være komplisert å forstå hva man skal fylle ut.

Les det fullstendige høringssvaret her.

Det andre høringssvaret ser på viktigheten av tolking i asylmottak og i velferdstjenestene for øvrig. 

Tolkene i Akademikerforbundet støtter opp under behovet for å bruke tolk i dialog mellom asylsøkere og andre instanser, og understreker, slik NOU 2024: 17 gjør, viktigheten av tolkebruk for å sikre likeverdige tjenester. Både mangelfull bruk av tolk, og utstrakt bruk av ukvalifiserte personer til tolkeoppdrag, kan føre til manglende tilgang på velferdstjenester og påvirke rettssikkerheten til de som ikke har mulighet til gjensidig kommunikasjon på norsk talespråk. TiA mener også at det ikke er tilstrekkelig at budsjettposten tolk kan gi en «indikasjon på i hvor stor grad mottaket bruker kvalifisert tolk», men at det må være systemer på plass for å fange opp og tallfeste i hvilken grad mottakene benytter seg av ukvalifisert arbeidskraft. Dette er spesielt viktig i og med innføringen av tolkeloven (2021, §7), som lovfester at offentlige organer plikter å bruke kvalifisert tolk.

Det påpekes i NOU 2024: 17 at tolketjenester som inngår i samme konsern som asylmottaket kan føre til uheldige bindinger, og det foreslås mer regulering av tolketjenester innenfor slike konsernlignende strukturer. TiA støtter behovet for mer regulering, og poengterer også at det er en nødvendighet med regulering av og oppsyn med alle tilbydere av tolketjenester som velferdstjenestene benytter seg av, for å sikre at tjenestene drives av seriøse aktører.

TiA poengterer at det ikke er kun i asylmottak det er behov for å benytte tolk. I alle områdene nevnt i NOU 2024: 17 forekommer det tolkebruk. Det vil si at også i barnevern, barnehage, skole, arbeidsmarkedstiltak, spesialisthelsetjenesten og eldreomsorgen er det behov for å benytte tolk for å yte forsvarlige tjenester for minoritetsspråklige og alle som av ulike årsaker ikke forstår muntlig norsk.

Det kommenteres i høringssvaret at plikten til tolkebestilling ikke alltid følges opp, og at en årsak kan være den økonomiske, spesielt i de tilfellene der tjenesteyter selv må bekoste tolketjenesten. Dette kan tenkes å være en større risiko ved kommersiell drift, der tolkebestilling blir en merkostnad. 

I en del tilfeller er det ikke nødvendigvis kostnaden av tolketjenesten som fører til mangelfull bruk av tolk, men heller uvitenhet rundt tolkebestilling og tolkebruk blant ansatte i velferdstjenestene. Tidspress i tjenestene kan også tenkes å føre til at tolkebestillinger ikke blir fulgt opp. Uvitenhet rundt tolkebruk, og tidspress i tjenestene, er to faktorer som står seg uavhengig av tjenestenes driftsform.

På generell basis føres det for lite kontroll med at velferdstjenestene faktisk bestiller tolk til personer de ikke kan kommunisere med på forsvarlig vis, og kontroll med at de benytter den best kvalifiserte tolken. Det trengs mer opplæring og bedre kontrollorganer for velferdstjenesters tolkebruk, for å sikre at tjenestemottaker får oppfylt sin rettssikkerhet, og får forsvarlig hjelp og tjeneste.

Les det fullstendige høringssvaret her.