Gravid på jobb?

Dine rettigheter når du er gravid og på jobb som dyrepleier på klinikk

Alle har rett på et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø

Dette kommer frem av arbeidsmiljølovens formålsparagraf § 1-1 som sier blant annet at arbeidstakere skal ha et arbeidsmiljø som gir «(…) gir grunnlag for en helsefremmede og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger (…)». Dette er en overordnet vernebestemmelse som arbeidsgiver på enhver arbeidsplass er pliktig til å følge opp for alle arbeidstakere. For arbeidstakere og studenter som er gravid er dette vernet ytterligere styrket i likestillings- og diskrimineringslovens § 23 hvor det kommer frem at denne gruppen arbeidstakere og studenter har et særskilt krav på tilrettelegging av arbeidsplass/ studieplass slik at de ikke blir hindret fra deltagelse. Likestillings- og diskrimineringsnemdas generelle posisjon til dette er at dersom noen har bedt om tilrettelegging på grunn av graviditet, men arbeidsgiver unnlater å foreta seg noe, er dette mest sannsynlig diskriminering. Derom det er slik at tilrettelegging ikke er mulig, kan du som arbeidstaker ha rett på svangerskapspenger fra NAV.

Særlig hensyn for tilrettelegging

Et viktig spørsmål i saker om tilrettelegging er hvor langt en slik plikt strekker seg. Hver enkelt sak vil naturligvis være gjenstand for skjønnsmessig vurdering, men arbeidsmiljølovens kapittel 4 oppstiller noen krav til utforming av arbeidsplassen slik fysiske og psykiske skader unngås. For gravide arbeidstakere kan det være nødvendig å ta særlige hensyn for tilrettelegging sett opp mot kravene til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøene beskrevet i aml. §§ 4-3 og 4-4. I aml. § 4-4 (1) stilles det krav til at fysiske arbeidsmiljøfaktorer er utformet slik at det er fullt forsvarlig for arbeidstaker. I aml. § 4-2 legges det visse krav til at den enkelte arbeidstaker skal ha anledning til å få utformet sin arbeidssituasjon på hen hensiktsmessig måte. Av bokstav b i samme paragraf kan vi også forstå at akkurat hva som er fullt forsvarlig mtp. belastning vil kunne variere fra sak til sak og kanskje blir noe skjerpet i forbindelse med graviditet. Akkurat hvor langt plikten for tilrettelegging strekker seg avhenger både av hvilken risiko arbeidsoppgavene utgjør og hvilken ulempe tilretteleggingen medfører for bedriften. Slike ulempevurderinger må gjøres i hvert enkelt tilfelle, men hovedregelen er at arbeidsgiver har en plikt til å undersøke mulighetene og eventuelt legge frem saklige forklaringer hvorfor visse typer tilrettelegging ikke kan gjøres. Her vil det normalt ikke være tilstrekkelig med en generell anførsel om at tilrettelegging ikke er mulig.

Vern mot eksponering for anestesigasser

Dyrepleiere jobber jevnlig med håndtering av anestesigasser. Arbeidsmiljølovens § 4-5 oppstiller særlige krav til hvordan virksomheter som opererer kjemikalier og biologisk materiale skal håndtere dette. Første ledd sier blant annet at «Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare». Videre er arbeidsgiver pliktig til å opplyse om fare for forplantningsskader. Her stiller Kjemikalieforskriften krav i § 6 at det i risikovurderinger skal tas særlig hensyn til sårbare arbeidstakere, for eksempel gravide. Forskriftens § 34 gir også visse rettigheter til omplassering ved graviditet dersom dette er nødvendig.

Hvilke rettigheter har du når du skal tre inn i igjen i arbeidet etter fødselen?

Likestillings- og diskrimineringslovens § 33 gir arbeidstaker som har vært i foreldrepermisjon rett til å vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende, stilling. I forarbeidet til denne loven (Prop. 81 L (2016-207) s.333) fremgår det at hva som menes med «samme stilling» også omfatter samme arbeidsoppgaver, samme lønn, samme kontorplass o.l. som før permisjon. Det er likevel slik at det kan gjøres visse endringer dersom dette faller seg naturlig for hvordan virksomheten fungerer – eksempelvis ved omorganisering. Men, dersom det kan sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom endringen og permisjonen, kan det være grunnlag for å anføre en diskrimineringssak.

Kjente problemstillinger for dyrepleiere som er gravid på jobb:

Samarbeid i en hektisk hverdag

Det er helt klart arbeidsgivers ansvar å være bevisst på hva som kan utgjøre en risiko på klinikken. Likevel vet vi at klinikk-arbeid er hektisk for alle og ting kan bli glemt. Det er derfor viktig at man har god kommunikasjon hele veien under svangerskapet, og at man starter dialogen så tidlig som mulig med leder og eventuelt tillitsvalgte for å kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene, samt sammen legge en plan for eventuell tilrettelegging for den gravide. Det er óg viktig å tenke igjennom hvilke arbeidsoppgaver som bør unngås enten av at det er for belastende i seg selv eller for å forebygge komplikasjoner for mor og foster.

Unngå ekstra belasting

For dyrepleiere er det også aktuelt å vurdere turnusarbeid med forskjellige arbeidstider (deriblant spesielt nattevakter) som kan være en ekstra belastning for den gravide i arbeid.
I dyrepleieryrket er det også særlig risiko for å havne i en tidkrevende arbeidsoppgave uten mulighet for pause. Dette med tilrettelegges for og unngås så langt det er mulig.

Sjekk muligheter for svangerskapspenger

Skulle det oppstå problemer med dette må den gravide midlertidig tre ut av arbeidet, og kan med en vurdering fra lege eller jordmor søke om svangerskapspenger via NAV uten at dette medfører arbeidsgivers grunnlag for oppsigelse eller permittering.  Du kan søke her.
Søknaden stiller som regel tre krav:

1. Dokumentasjon fra arbeidsgiver om at arbeidet utfører risiko for skade for fosteret og tilrettelegging eller omplassering ikke lar seg gjøre
2. Den gravides årsinntekt tilsvarer minst et halvt grunnbeløp
3. Den gravide har vært ansatt minst fire uker i Norge

Fri til svangerskapskontroll:

Under graviditeten har den gravide ansatte rett til fri med lønn for kontroll hos lege eller jordmor, dersom den slik kontroll ikke lar seg avtales utenom arbeidstiden.

Sentrale rettigheter du må huske på:

• Lønnsforhandlinger: Uansett om du er eller har vært i foreldrepermisjon har du rett til lønnsforhandling på lik linje med andre arbeidstakere.
• Ammefri: Arbeidsmiljøloven gir kvinner som ammer rett på fri til å amme den tiden som er nødvendig, og arbeidsgivers mangel på tilrettelegging for dette kan være diskriminering.
• Rett til permisjon: Begge foreldre har krav på foreldrepermisjon, og da til sammen 12 måneder, hvorav seks uker er forbeholdt mor etter fødselen.
• Sykemelding: Du har ikke rett på sykepenger ved plager som vanligvis er forbundet med graviditet, men kan symptomer som går ut over dette og ved komplikasjoner ha rett til sykemelding.
• Diskriminering: Under ansettelse har arbeidsgiver ikke anledning til å spørre om nåværende eller planlagt graviditet eller adopsjon, og har heller ikke lov til å nekte forlengelse av midlertidig ansettelse på grunn av graviditet eller foreldrepermisjon.

Trenger du råd?

Du kan kontakte Akademikerforbundet for rådgivning, og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har også en egen gratis rådgivningsside for gravide der man kan forhøre seg om aktuelle risikovurderinger på sin arbeidsplass og tilretteleggingsmuligheter (graviditet@stami.no).

Dersom det skulle oppstå uenigheter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker angående tilrettelegging eller omplassering kan tvisteløsningsnemda kontaktes: https://www.nemndene.no/tvistelosningsnemnda/

Kilder:

• https://www.nsf.no/arbeidsvilkar/graviditet-og-amming#:~:text=Gravide%20og%20ammende%20m%C3%A5%20under,som%20har%20en%20egen%20r%C3%A5dgivningstjeneste.
• https://www.arbeidstilsynet.no/tema/graviditet-og-arbeidsmiljo/
• https://info.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/rettigheter-ved-graviditet-fodsel-adopsjon-og-omsorg-for-sma-barn/
• https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/svangerskap-fodsel-og-familieplanlegging-w/generelt-om-sykmelding-ved-graviditet