Gjennomslag for Unio i regjeringserklæringen

Unio er tilfreds med at den nye regjeringen har tatt inn en del av Unios krav til utdanningspolitikken, helsepolitikken og arbeidslivspolitikken som hovedorganisasjonen spilte inn til regjeringsforhandlingene. Vi forventer at dette blir fulgt opp i regjeringens budsjetter, lovarbeid og i trepartssamarbeidet. Men Unio etterlyser mer forpliktende satsinger på forskning, på studenter og flere endringer i arbeidslivspolitikken.

I valgkampen ble det fremhevet hvor viktig det er å ha tjenester nær folk. Det er grunn til å minne om at det i stor grad er Unios yrkesgrupper som leverer disse tjenestene, enten det er innen utdanning, helse eller politi.

Unio er derfor positiv til at regjeringen varsler planer for å rekruttere og beholde helsepersonell og lærere, og at det varsles kraftige innstramminger på midlertidige ansettelser.

– Det er bra at regjeringen varsler grep for å beholde og rekruttere nok arbeidskraft med høyere utdanning i offentlig sektor. Her forventer vi en forpliktende plan fra regjeringen på hvordan vi skal sikre nok kvalifisert arbeidskraft til å levere det utdanningstilbudet og det helsetilbudet som innbyggerne med rette fortjener. Da må blant annet kommuneøkonomien styrkes vesentlig, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Vi har klare forventninger til at regjeringen behandler offentlig sektor bedre når det gjelder å verdsette ansatte med høyere utdanning. Det må lønne seg å ta høyere utdanning. De siste lønnsoppgjørene og Unio-streikene har vist at det dessverre ikke er tilfellet, sier Lied.

Etterlyser forpliktende satsing på forskning og studenter
Utdanning og forskning er helt avgjørende for grønn omstilling og en fortsatt sterk velferdsstat med et godt utbygget barnehage-, skole- og utdanningstilbud. En større del av samfunnets ressurser må prioriteres til utdanning og forskning.

– ABE-reformen har medført betydelige kutt i offentlig sektor. Vi er glade for at det nå settes en stopper for dette og at regjeringen vil øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler. Dette er på høy tid, ikke minst med tanke på hvor viktig forskning og utdanning er for å lykkes med å kutte klimautslipp og utvikle nye arbeidsplasser i nye næringer, sier Lied.

Unio etterlyser en enda mer forpliktende satsing på forskning og studenter.

Tre prosent til forskning

– Vi ser behovet for en mer forpliktende satsing på forskning som sikrer at vi når målet om 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forskning innen 2030. Vi har lenge etterlyst en sterkere, statlig innsats for å nå dette målet, sier Unio-lederen.

Med rekordstor søkning til høyere utdanning, er Unio glade for at regjeringen trapper opp tallet på nye studieplasser, og at regjeringen samtidig tallfester et tall på nye studentboliger.

– Men studiestøtten må økes til 1,5 G og arbeidet med psykisk helse blant studenter må styrkes betraktelig, sier Lied.

Hun minner om at Fullføringsreformen er den viktigste satsingen for at flere skal fullføre videregående opplæring, og dermed sikres gode jobbmuligheter og livslang læring. Derfor må regjeringen øke bevilgningene til reformen i de kommende årenes budsjetter.

– Det er ikke bare unge og voksnes utvidede rettigheter til opplæring som koster, også fylkeskommunenes plikt til tidlig innsats og mer tilpasset opplæring krever økte budsjetter.

Et mer anstendig arbeidsliv

Plattformen gir gode og viktige signaler om en politikk for et mer anstendig arbeidsliv. I tråd med Unios krav vil regjeringen forsterke trepartssamarbeidet, satse mer på hele og faste stillinger, at den generelle adgangen til å ansette midlertidig skal fjernes, at yrkesskaderegelverket skal forbedres, at Solberg-regjeringens angrep på særaldergrensene reverseres, at ABE-kuttene avvikles og fagforeningsfradraget dobles.

Unio etterlyser imidlertid tiltak for bedre arbeidstidsordninger, endringer i arbeidsmiljøloven og et nytt nasjonalt varslingsombud.

– Det er bra at regjeringen vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og strammer inn regelverket for midlertidige ansettelser i UH-sektoren. Men vi trenger også en ny arbeidsmiljøstandard tilpasset hele arbeidslivet som bidrar til helsefremmende arbeidsplasser med et lavere sykefravær og som hindrer tidlig frafall fra arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven og forskriftene må endres slik at belastninger kan forebygges mer effektivt, særlig for yrkesutøvere som jobber for og med andre mennesker og slik at den også omfatter nye risikofaktorer som følge av det grønne skiftet, sier Lied.

– Vi har dessuten merket oss at SV har programfestet et nasjonalt varslerombud og at Jonas Gahr Støre i valgkampen har vært tydelig på at et slik ombud trengs . Vi ser derfor positivt på at et nasjonalt varslerombud kan komme på plass i et samarbeid mellom regjeringen, Stortinget og partene i arbeidslivet, legger hun til.

Den nye regjeringserklæringen kan du laste ned her