Frontfagsmodellen til debatt

Årets lønnsforhandlinger har gitt oss flere utfordringer. Lokale forhandlinger i statlig sektor fungerte som normalt ettersom partene der kom til enighet. Etter at streikene var avviklet i KS og Spekter, fikk vi en forsinket oppstart av forhandlingene, særlig i Spekter helse. I kommunal sektor skulle man gjennomføre en rekke forhandlinger for ledere (kap. 3), rådgivere (kap 5) og man skulle forhandle lokalt for å fordele midler som var avsatt til sentrale forhandlinger i kap. 4. Lokalt var rikslønnsnemdas kjennelse om utsatt virkningstidspunkt for lønnsøkningen et tema partene måtte finne en løsning på.

Forhandlingsberedskap og kurs

Akademikerforbundet bygget gjennom våren 2021 forhandlingsberedskap i samtlige åtte regioner for å møte utfordringene og vi kan nå se tilbake på god oppfølging av medlemmene i de lokale forhandlingene. Disse forhandlinger er en viktig del av lønnsdannelsen for Akademikerforbundets medlemmer. Vi gjennomførte også en rekke forhandlingsrelaterte kurs. Mange medlemmer deltok på korte digitale kurs i hvordan man utformer gode lønnskrav. At så mange ble tilført kompetanse, forbedret kravene fra medlemmene som i neste omgang gjorde det lettere for forhandlerne å argumentere overfor arbeidsgiver i forhandlingene. Statistikk fra tariffundersøkelser gir noen indikasjoner omfanget av lønnsvekst som følge av forhandlingene.

Rikslønnsnemdas kjennelse

Vi er ikke tilfredse med at rikslønnsnemda vedtok å støtte krav fra KS om å utsette virkningstidspunktet for ny lønn grunnet streik under de sentrale forhandlingene. Unio tar deler av Rikslønnsnemdas kjennelse til arbeidsretten. Akademikerforbundet støtter dette og stiller seg uforstående til at KS i Rikslønnsnemnda besluttet å gripe inn i lokale forhandlinger for Unios medlemmer som er omfattet av hovedtariffavtalens bestemmelser i kapitel 3.4 og 5. Dette er i all hovedsak medlemmer som er ledere og medlemmer i administrative stillinger som får sin lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. Saken vil ventelig bli behandlet i retten i løpet av 2022.

Tariffundersøkelsen

Som tidligere år sender Akademikerforbundet ut tariffeundersøkelse i slutten av året for få en oversikt over medlemmenes lønnsutvikling og lønnsnivå etter at alle forhandlinger er gjennomført. Svarene er viktige når vi skal evaluere årets forhandlingsarbeid og planlegge lønnsoppgjøret for 2022. En høy svarprosent ønskes, da dette gir oss et tydeligere bilde av lønnsoppgjøret i de ulike tariffområdene. Det er viktig at medlemmene også ta bidrar med opplysninger i evalueringsarbeidet.

Lønnsoppgjøret i 2022

I 2022 har vi hovedoppgjør som innebærer at hele tariffavtalen skal forhandles i tillegg til lønnsøkning. 7.-9. desember arrangerer Unio den første kongress i hovedorganisasjonens 20-årige historie. Kongressen består av delegater fra samtlige 13 medlemsforbund. Kongressen trekker opp de langsiktige rammene for arbeidet i Unio. Et av tre politiske hovedtema er «Den norske modellen for lønnsdannelse». På kongressen debatteres den norske modellens innretning og de konsekvenser denne har for lønnsdannelsen i offentlig sektor. Delegatene inviteres til å vurdere om Unio fortsatt bør støtte modellen eller om det er andre aktuelle handlingsalternativer. Videre vurderes om modellen anvendes fleksibelt nok slik at det er tilstrekkelig mulighet for lønnsutjevning/-utvikling over tid. Denne debatten er viktig foran lønnsoppgjøret i 2022 og vil ventelig påvirke innretningen på Unio(s) krav for utdanningsgruppene i offentlig sektor. Sett fra Akademikerforbundets ståsted, er det viktig å utfordre partene til å utnytte det handlingsrom som ligger i frontfagsmodellen. Det er mulig å gi noe mer til ansatte i offentlig enn i privat sektor uten at man bryter med modellens forutsetninger. Akademikerforbundet sender ut to debattnotater knyttet til hovedtariffoppgjøret i 2022, der medlemmene inviteres til å gi innspill og delta i debatt om viktig krav. Vi vil se nærmere på noen temaer:

Hjemmekontor

I vår medlemsundersøkelse fra høsten 2020 fremkommer det at fåtallet av våre medlemmer har avtaler knyttet til hjemmekontor. Tall fra SSB viser at det i 2020 kun var 8,9 % av norske arbeidstakere som hadde avtale om arbeid hjemmefra. Det vil si at fåtallet har en rett til å jobbe hjemmefra, men er avhengig av velvilje fra arbeidsgiver. Hvis vi ser dette opp mot arbeidstakernes ønske om å videreføre en grad av hjemmekontor og at arbeidsgiver er innstilt på å innfri dette ønsket, kan vi komme i en situasjon hvor mangelen på individuelle avtaler kan føre til at spesielt store arbeidsgivere ønsker å inngå identiske avtaler med alle ansatte for å imøtekomme kravet om individuelle avtaler, samtidig som de sikrer lik praksis for alle i virksomheten. En annen måte å løse dette på kan være å knytte bestemmelser om hjemmekontor til tariffavtalene, enten ved å tariffbestemme konkrete rettigheter og plikter i de sentrale avtalene, eller kun tariffeste retten til hjemmekontor og la resten være opp til partene lokalt.

Grønt skifte

Det har i liten grad vært rom for å sette grønt skifte på dagsorden i tidligere oppgjør, men i hovedoppgjøret 2020 i statlig sektor ble partene enige om at staten må gå foran og at alle statlige virksomheter skal bidra til at FNs bærekraftmål blir realisert. Det var også enighet om at de lokale partene må finne løsninger for å redusere klimaavtrykket i hver enkelt virksomhet. I tariffperioden 2020-2022 skal det legges til rette for kompetanseheving rundt bærekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlige virksomheter. Akademikerforbundet hadde ingen konkrete krav til grønt skifte ved mellomoppgjøret 2021, men vil nå vurdere mulige krav inn mot oppgjøret i 2022.

Akademikerforbundets tariffkonferanse

Akademikerforbundets tariffkonferanse finner sted 24.-25. januar. Her blir det debatt og arbeid med krav til de ulike tariffområdene, som hovedstyret i neste runde skal vedta og oversende til Unio. De som deltar på konferansen er rådgivende utvalg for tariff, hovedstyret, ledere og nestledere i regionene, ledere fra forbundets ulike utvalg, forhandlingsledere for statlige utvalg, ledere for de største lokallagene i KS og representanter fra sekretariatet.